Tre personer er tiltalt i en stor narkotikasak som skal opp i Oslo tingrett i februar. Det helt sentrale beviset i saken er meldinger Kripos har fått fra franske myndigheter.

Det kontroversielle er at meldingene er fanget opp i det krypterte sambandet Encrochat, i forbindelse med en fransk etterforskning. Ved å hacke systemet kunne fransk politi laste ned all kommunikasjon på nettverket, nærmere bestemt fra 32.477 brukere i 121 land.

En rekke av disse brukerne befant seg i Norge. Etter at Kripos hadde mottatt dataene fra Frankrike, ble det derfor iverksatt 12 skjulte etterforskninger mot 25 Encrochat-brukere i Norge.

Encrochat består av telefoner som kun kan kommunisere med andre Encrochat-telefoner, og som tillater senderen å slette sine meldinger på alle enheter, på tvers av hele systemet.

Annonse

Spennende stilling som konsernadvokat - vi søker deg med erfaring innen eiendomsutvikling

Ber om avskjæring

Forsvarer Marius Dietrichson har bedt om at meldingene avskjæres som ulovlig innhentet. I Oslo tingrett har han fremholdt at det vil være «i strid grunnleggende norske verdier å tillate bevis som er innhentet ved et uhjemlet og straffbart datainnbrudd i brukertelefonene».

Påtalemyndigheten peker på sin side på at avlyttingen var godkjent av franske myndigheter, og at «det må ses hen til at Encrochat er benyttet av kriminelle for å unngå etterforskning, hvilket ikke er et beskyttelsesverdig hensyn».

Basert på det som er fremkommet i både denne, og i en rekke andre avgjørelser fra europeiske land, legger Oslo tingrett til grunn at Encrochat «i all hovedsak benyttes av kriminelle til bruk for kriminell kommunikasjon», og at det ikke vil «stride mot norske verdier» å tillate beviset ført:

«Tvert imot vil avskjæring av beviset, når beviset er innhentet legalt i et land som bygger på samme rettsstatsprinsipper og menneskerettighetsforståelse som Norge, heller stride mot den allmenne rettferdighetsfølelsen», skriver tingretten.

Kritiserer hemmelighold

Vurderingen har en parallell til avgjørelsen Høyesteretts ankeutvalg avsa i juni, der et flertall på to dommere kom til at det ikke var i «strid med norske verdier» å bruke FBIs materiale fra den internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield». Her var faktum at FBI selv, over flere år, hadde driftet og overvåket den krypterte kommunikasjonsplattformen Anom. Mer enn 11.000 brukere trodde de var anonyme på appen, deriblant mafianettverk, kriminelle MC-grupper og syndikater i Asia.

I virkeligheten kunne FBI følge alt som ble sagt i sanntid, uten at det forelå konkrete mistanker mot enkeltpersoner.

Les: Høyesterett gir grønt lys til bruk av FBI-overvåking – under dissens

Selv om tingretten godtar at materialet fremlegges som bevis, retters det flengende kritikk mot hvordan påtalemyndigheten har håndtert de prosessuelle spørsmålene datamaterialet reiser, og ikke minst den manglende åpenheten:

«Som forsvarerne har påpekt, har det knapt vært mulig å lese ut av de fremlagte dokumentene at det har vært innhentet bevis som foranlediger legalitetskontroll. Det er ikke gitt noen nærmere informasjon om hvordan beviset er innhentet og under hvilke omstendigheter eller gitt opplysninger som tilsier at det bør gjøres en kontroll av bevisets lovlighet. Hadde det ikke vært for advokat Dietrichsons datatekniske kunnskap og aktive forsvar er det vanskelig å tenke seg at beviset ville blitt gjenstand for legalitetskontroll. Det skyldes for øvrig hans bevisinnhenting bl.a. fra utlandet at saken har blitt tilstrekkelig opplyst.»

Tingrettsdommer Ina Strømstad skriver til slutt at det må «forventes at påtalemyndigheten, som den bevisførende og objektive parten i saken, gir tilstrekkelige opplysninger til at forsvarer og senere retten har en foranledning til å kontrollere bevisets lovlighet».

Annonse

Vi styrker vårt gode fagmiljø med flere dyktige jurister

Fisketur

Forsvarer Dietrichson er overhodet ikke enig med tingretten i at avlyttingen av de norske borgerne var lovlig etter fransk rett. Han peker på at den franske kjennelsen kun gjaldt avlesing av de telefonene som var i Frankrike, ikke de som ble benyttet i Norge av norske borgere.

– Fransk straffeprosesslov hjemler ikke slike tvangsinngrep utenfor landets grenser, med mindre jurisdiksjonskrenkelsen aksepteres av Norge. Norsk politi mener de ikke har samtykket til dette. Uansett vil ikke norsk politi, som ikke har lov til å foreta slik masseavlytting av alle telefonabonnenter til en teleoperatør for å gå på fisketur etter straffbare meldinger, kunne gi slik myndighet videre. De rett man ikke har selv, kan man ikke gi videre. Ingen ting av dette er problematisert av retten, sier Dietrichson, som allerede er i gang med anken.

Han forteller at saken har vært preget av et ekstremt hemmelighold, ettersom avlyttingen ble installert ved hjelp av militær teknologi. 

– Til tross for at alt hemmelighold lyktes vi, tross politiet sa noe annet, i å få retten med oss på at det er telefonene som er blitt avlyttet. Ikke den telefonsentralen som ligger i Frankrike, fjernt fra norsk jurisdiksjon, slik som norsk politi hevdet. Det vi derimot ikke er så fornøyd med, er at retten ikke fulgte oss i den rettslige konsekvensen av dette.

Ifølge Dietrichson var planen egentlig at norsk politi skulle sitte i Europols operasjonsrom og ta imot alle meldinger som Encrochat-brukerne sendte og mottok.

– Dette tillot Frankrike alene av den grunn at norsk politi avsto jurisdiksjon til Frankrike. Noe de ikke har anledning til. Vi er derfor forbauset over at retten trekker den konklusjon at norsk politi har vært helt passive, og at det derfor ikke er tale om noen omgåelse av det norske regelverket, sier Dietrichson.