Det fremkommer av en dom Oslo tingrett avsa før helgen, som er omtalt i Dagens Næringsliv.
Bakgrunnen for saken er at Petter Dragesund, som i mange år hadde en lederrolle i Pareto, ble tiltalt for medvirkning til grovt bedrageri og markedsmanipulasjon. Dragesund ble frifunnet i tingretten, en frifinnelse Økokrim valgte ikke å anke.
Les: Tidligere Pareto-topp krever 14,7 millioner i erstatning etter Økokrim-tiltale
Endret påstanden
Det angivelige bedrageriet knyttet seg til den såkalte Crew Gold-saken, som sprang ut av at det russiske selskapet Severstal kjøpte opp det børsnoterte gruveselskapet Crew Gold Corporation i 2010. Spørsmålet var om Dragesund og to andre tiltalte hadde manipulert prosessen slik at selgerne gikk glipp av en prisgaranti verdt 188 millioner kroner.
Etter frifinnelsen søkte Dragesund erstatning for et økonomisk tap på over over 20 millioner kroner. Før hovedforhandlingen ble kravet begrenset til å gjelde kun tap som er oppstått etter at tiltalen ble tatt ut, nærmere bestemt 14,7 millioner kroner. Etterforskningen hadde forut for tiltalen pågått i minst tre år.
Ville gi null
Staten mente Dragsund selv måtte ta ansvaret for dette tapet, som følge av «en påfallende mangel på reaksjon og oppfølging» av de omstridte aksjehandlene. Staten anførte videre at Dragesund kan klandres for ikke å ha sørget for dokumentasjon på at de omstridte salgsfullmaktene var reelle, samt for å ha signert en omstridt mandatavtale.
Dette var tre sentrale temaer i straffesaken mot ham, der han altså ble frifunnet. Tingretten mener derfor det er vanskelig å legge et slikt faktum til grunn uten å rokke ved frifinnelsen. Tingretten skriver:
«Staten har flere ganger både i retten og i prosesskriv understreket at tiltalte er frifunnet og at staten ikke sår tvil om tiltaltes skyld. Samtidig er det de samme forholdene staten nå påberoper som grunnlag for avkortning av erstatningskravet som i straffesaken mot Dragesund ble påberopt som grunnlag for subjektiv skyld. Retten er enig med saksøker i at det «i straffesaken mot Dragesund smeltet de objektive og subjektive vilkårene for straff sammen til ett spørsmål om hvorvidt han visste hvem som kjøpte aksjene i blokk 3».
Retten er derfor videre enig med saksøker i at det i dette tilfellet er vanskelig å komme til at de av staten påberopte medvirkningshandlinger ga grunnlag for etterforskningen mot Dragesund, uten å gi uttrykk for «mistanke om at siktede har utvist straffeskyld», i strid med § 446 annet ledd og uskyldspresumsjonen.»
Ville vunnet uansett
Retten legger forøvrig til grunn at selv om staten hadde fått medhold i at Dragesunds erstatning skulle avkortes som følge av mistankepådragende atferd, så hadde ikke det fått noen betydning i denne saken. Årsaken er at Dragesund kun krever erstatning for tap oppstått etter tiltaletidspunktet – ikke for etterforskningsperioden.
Tingretten viser til Yara-saken, der de tiltalte fikk redusert erstatning for tapt arbeidsinntekt i etterforskningsperioden, men full erstatning for tapt arbeidsinntekt etter at tiltale ble tatt ut. Tanken er at staten må ha anledning til å etterforske mistenkelig atferd.
«Retten mener at det ikke ville vært rimelig at Dragesund måtte ta noen del av den økonomiske risikoen for det tap han har lidt som følge av tiltalebeslutningen, som han ble frifunnet for», heter det i dommen.
Dragesund uttalte forøvrig mandag til Dagens Næringsliv at han tenker å gi bort hele erstatningsbeløpet til Kirkens Bymisjon. Dragesund har vært representert av Henning Harborg, og tilkjennes 1,7 millioner i sakskostnader.
– Resultatet er helt i tråd med det syn vi har påberobt. Det må kreves mer for å skulle bære risikoen for en uriktig tiltale, enn for en etterforskning. Det er bare sunn fornuft. Unntak kan for eksempel tenkes der man har nektet å forklare seg, sier Harborg.
– Sivilrettsforvaltningen vil nå gå grundig gjennom dommen og vurdere om den skal ankes til lagmannsretten, opplyser Knut Klever Næss fra Regjeringsadvokaten til Dagens Næringsliv.
.jpg.jpeg?quality=85)
