Gjennomgang av databeslag uten å krenke siktedes rett til fortrolig kontakt med sin advokat, er blitt en større og større nøtt for påtalemyndigheten. Problemet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud.

Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet?

For et snaut år siden ble Norge felt i EMD for nettopp dette, i den såkalte Saber-saken.

Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt

Menneskerettsdomstolen mente Norge krenket EMK artikkel 8 ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å beskytte advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av den siktedes mobiltelefon.

Som svar på dette, opprettet riksadvokat Jørn Sigurd Maurud et nytt system. Nå skal en teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskingsenheten, ha ansvaret for å gjennomgå databærerne.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Tingretten sier nei

Les: Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt

Enheten er imidlertid fortsatt en del av politiet, noe Forsvarergruppen kritiserte da det nye systemet ble fremlagt i sommer. Nå viser det seg at Forsvarergruppen ikke er alene om å mene at ordningen har svakheter.

Onsdag avsa nemlig Romerike og Glåmdal tingrett kjennelse i en sak som gjelder akkurat dette spørsmålet. Der ble konklusjonen at riksadvokatens nye regime ikke oppfyller de kravene som oppstilles i EMD-dommen fra i fjor.

Bakteppet er at en mann, som er siktet for svært omfattende hvitvasking, har oppgitt at hans beslaglagte telefon inneholder advokatkorrespondanse. Tingrettens konklusjon er at politiet enten må levere beslaget tilbake, eller overlevere det til tingretten for gjennomgang.

«Rettens samlede oppfatning er at det er så vidt uklart hvorvidt DPA (den nye enheten, red.anm) vil ha rettslig adgang til å dele opplysninger med sakens etterforskere at grunnkravet til tilstrekkelig forutberegnelighet ikke er oppfylt», skriver dommerfullmektig Anders Narvestad.

Oppsettende virkning

Politiet har bedt om, og fått, oppsettende virkning. Den siktede har i tingretten vært representert av Kim Ellertsen fra Advokatfirmaet Elden. John Chr. Elden sier spørsmålet formodentlig havner i Høyesterett, om ikke påtalemyndigheten skulle gi seg innen den tid.

– Vår personvernekspert Kim Ellertsen, som har prosedert saken, er klart uenig med riksadvokaten her. Så langt har vi fått medhold, etter en meget grundig kjennelse, i at politiet ikke kan gjennomgå min klients databærere, men må sende hele beslaget over til retten. Riksadvokatens rundskriv oppfyller ikke kravene etter EMK, og bryter med kravene til rettssikkerhet, sier Elden.

Annonse

Vil du være med å bygge nye Vestfold fylkeskommune?

Påtalemyndigheten anker

Aktor i saken, politiadvokat Christian Eckhoff, har allerede varslet anke.

– Riksadvokaten er informert om kjennelsen, og vil etterhvert få en hånd på rattet i denne saken. Avgjørelsen vil bli anket, og det er all grunn til å tro at uansett resultat av anken, så vil dette til slutt havne i Høyesterett. Sett fra vår side er det en god løsning at vi får dette avklart av Høyesterett i avdeling, og dermed en endelig avgjørelse, så raskt som mulig.

I tingrettskjennelsen avvises det ikke at den særskilte enheten kan organiseres i politiet, men det avgjørende er om det etableres et betryggende taushetspliktregime. Det er dette regimet retten mener mangler i dagens system. Retten skriver:

«At DPA ikke vil ha delingsadgang beror, som drøftet ovenfor, på en innskrenkende tolking av politiregisterloven § 26. Dette er en tolkning som antakelig har de beste grunner for seg, men som altså reelt sett innebærer å måtte se bort fra lovens ordlyd. (...) Riksadvokaten har ikke gitt noen nærmere rettslig begrunnelse for at DPA ikke har noen delingsadgang med sakens etterforskere, samtidig som påtalemyndigheten i inneværende sak synes å forutsette at politiregisterloven nettopp gir en delingsadgang.»

– Dette er en veldig praktisk del av etterforskningen i svært mange saker. Løsningen med å sende databærerne til gjennomgang av tingretten, vil i praksis ikke la seg gjennomføre, sier politiadvokat Eckhoff

– Hvorfor ikke?

– Fordi det er for mye. Da måtte alle domstoler ha folk på heltid bare til å sitte med dette. I Oslo måtte de hatt flere. Denne problemstillingen oppstår i svært mange store saker. Slik kommunikasjonen fungerer i dag, lagres jo all korrespondanse i mobiler og PCer.