To Nav-saker fra Borgarting kan havne i EFTA-domstolen

Onsdag leverte granskningsutvalget i trygdesaken sin delutredning om EØS-retten. Der konkluderes det, i tråd med det Nav selv kom til i fjor, med at reglene om eksport av ytelser til EØS-området har vært praktisert feil.

Professor Halvard Haukeland Fredriksen mener redegjørelsen virker solid og overbevisende.

– Særlig fordi forordningene nå settes inn i deres rette kontekst. Det er i realiteten EØS-avtalens hovedregler om fri bevegelighet som er avgjørende her, og det synes jeg utvalget får tydelig frem. Jeg merker meg at utvalget mener at et krav om forutgående søknad for å ha rett til å motta ytelsene under opphold i utlandet «av en viss varighet», som «et utgangspunkt» er forenlig med EØS-retten. Et sentralt spørsmål blir jo hvordan man da skal trekke en grense mellom opphold «av en viss varighet» og andre, kortvarige opphold, sier Fredriksen.

Et annet spørsmål blir det strafferettslige.

– Et viktig strafferettslig spørsmål som setteriksadvokaten nå må ta stilling til, er om det er grunnlag for å straffedømme for bedrageri når domfelte hadde et EØS-rettslig rettskrav på å ta med seg de aktuelle ytelsene til utlandet, men hvor vedkommende samtidig tilhører en kategori hvor NAV med rette kunne kreve forhåndssøknad, eller i det minste en melding om turen. Har domfelte i et slikt tilfelle voldt statskassen noe tap? spør Fredriksen.

To saker til EFTA-domstolen

Dette spørsmålet er setteriksadvokat Henry John Mæland allerede godt i gang med å se på. Da Rett24 møtte ham på Riksadvokatembetets kontor i går ettermiddag, kunne han fortelle at de allerede har sett seg ut to saker som det mener vil egne seg for at spørsmål kan forelegges for EFTA-domstolen. Begge er straffedommer som ligger til ankebehandling i Borgarting lagmannsrett

– Når det gjelder granskningsutvalgets rapport, så vil jeg ikke gå inn i dens konklusjoner foreløpig. Men som granskningsutvalget selv uttaler, er ikke utvalget en autoritativ kilde. Rettsavklaring kan bare oppnås gjennom domstolene, og da helst slik at det også innhentes rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Derfor har vi nå tatt en beslutning om å gjøre henvendelse om to konkrete straffesaker. Den ene gjelder arbeidsavklaringspenger, den andre gjelder dagpenger, sier Mæland.

– Hvorfor en sak om dagpenger?

– Det har riktig nok ikke vært påvist en tilsvarende rettsanvendelsesfeil som ved arbeidsavklaringspenger når det gjelder dagpenger, men med det totale klimaet rundt disse sakene er det skapt en viss usikkerhet. Det kan være grunn til å få avklart spesielt om gjennomslagskraften til prinsippene om fri bevegelighet også for denne stønaden. Dette fordi vi trenger høy grad av sikkerhet for at vi har hjemmel for straff. Etter ordre fra Riksadvokaten ble dagpengesakene stilt i bero i fjor høst, og det er ingen god situasjon.

– Hvor fort tror du en forespørsel vil kunne være sendt til EFTA-domstolen?

– Det er saksforberedende dommer i Borgarting lagmannsrett som vil være den som eventuelt beslutter dette, men med alle mulige forbehold er det mitt håp at en forespørsel skal kunne være sendt innen utgangen av april. Men her er det usikkerhet. Vårt mål er at det blir stilt så grundige og hensiktsmessige spørsmål at det ikke blir nødvendig for Høyesterett å stille ytterligere spørsmål dersom sakene kommer dit

Ikke enig med Utgård

I en egen utredning, som Rett24 publiserte i februar, konkluderte tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård med at EØS-retten kun gir rett til eksport ved flytting, og dersom sykdommen oppstår i utlandet.

Granskningsutvalget er ikke enig denne snevrere tolkningen av ordlyden i forordningens artikkel 21. Utvalget tolker også brevet Utgård mottok om dette fra en fagavdeling i EU-kommisjonen, helt annerledes enn hva Utgård gjør.

– Først og fremst gir nok utredningen beskjed til domstolene, når disse skal prøve gjenåpnede straffesaker på nytt, om at dette er komplekse saker som det er mer enn en mening om. Som utvalget selv viser til, finnes det ingen praksis fra EU-domstolen om disse spørsmålene. Etter mitt syn har utvalget ikke et godt grunnlag for sine vurderinger av spørsmålet om fri bevegelse, sier Utgård.

Han er videre overrasket over at utvalget ikke har sett på hvordan reglene praktiseres i andre EØS-stater.

– Dette vil nå først komme frem for Høyesterett eller for EFTA-domstolen, sier Utgård.

Utgård har i sin utredning blant annet vist til at irsk rett, på papiret, er lik det som har vært praksis i Norge. Hva som er den reelle praksisen, er imidlertid ikke kjent.