I et omfattende juridisk notat Rett24 i dag publiserer i sin helhet, kommer Karl Arne Utgård til at Nav har tatt feil i trygdesaken. Men ikke helt på den måten som hittil har vært alminnelig antatt. Utgård mener nemlig endringen fra oktober i fjor, da Nav-direktøren la seg flat, bygger på en misforståelse av trygdeforordningen. Norge har har tillatt mer eksport av sykepenger og arbeidsavklaringspenger enn hva forordningen krever, mener Utgård.

Les Utgårds gjennomgang her

Den mangeårige høyesterettsdommeren har brukt vinteren til å lese seg grundig opp på blant annet tysk faglitteratur og irsk lovgivning. Konklusjonen hans er ikke den samme som den Nav-direktør Sigrun Vågeng la til grunn, da hun i oktober la seg flat og beklaget urettmessige domfellelser.

Svært langt ifra:

«Eg er klar over at mitt syn her er i strid med synet det store fleirtalet av dei som har kome med offentlege synspunkt elles, har hatt», skriver Utgård, og gir uttrykk for at slik han oppfatter reglene, har de ikke ført til at noen er blitt behandlet for strengt. Tvert imot, Nav har tillatt mer eksport enn det var hjemmel for, men som han skriver:

«At Nav kan ha gått litt lenger i å godta at sjukepengar tilkjende i Noreg kunne takast med til utlandet enn det trygdeforordningane gav heimel for, kan det norske samfunnet leve med.»

Likt som i Irland

– Bare for å få det helt tydelig: Er det ditt syn at det ikke er grunnlag for gjenopptakelse av de mye omtalte Nav-sakene?

– Det er korrekt, sier Utgård.

I notatet skriver Utgård at trygdeforordningen bare gir rett til eksport av sykepenger dersom sykdommen oppstår i utlandet. Ikke, som Nav har lagt til grunn, eksport av sykepenger til sykmeldte som allerede er i Norge. Dette begrunner han i forordningens ordlyd, sett i sammenheng med med gjennomføringsforskriftens artikkel 27, juridisk teori og lovgivingen i andre EU-land. 

Han påpeker også at ingen av de som til nå har tolket forordningen på den måten Nav siden oktober har lagt til grunn, har sett på hva som gjøres i andre EU-land. Det har imidlertid Utgård gjort. I en tidligere artikkel på Rett24 pekte han på at både Tyskland og Danmark krever søknad før ytelser rettmessig kan eksporteres til EØS-området.

I det nye notatet, som Rett24 publiserer i dag, går han også gjennom irsk trygderett. Heller ikke Irland tillater at man eksporterer sykepenger ut av landet, viser det seg, annet enn i helt spesielle tilfeller. Hovedregelen i Irland lyder:

«Except where regulations otherwise provide, a person shall be disqualified for receiving any benefit under Part 2 (including any increase of benefit) for any period during which that person (...) is absent from the State»

Gjennom forskrift er det i Irland åpnet for at man, etter søknad, kan få fritak fra oppholdskravet dersom hensikten med reisen er å motta behandling. 

Med eller uten søknad?

Etter Utgårds vurdering går det et helt avgjørende skille mellom de som har søkt om eksport, og de som ikke har søkt. Dersom en person har søkt om å ta med sykepenger til utlandet, kan domstolene prøve om et eventuelt avslag var EØS-rettslig gyldig. Men dersom en person ikke har søkt, og kanskje til og med løyet om utenlandsoppholdet, beholder han ikke retten til ytelsen.

Hvis Utgårds forståelse skulle vise seg å være korrekt, vil det med andre ord ikke være grunnlag for å gjenoppta straffesaker mot trygdemottakere som har reist innen EØS-området uten å søke først. Saken vil kunne stille seg annerledes dersom man har søkt og fått avslag, men etter det Rett24 har klart å ta rede på, er dette antagelig ikke tilfelle i noen av de identifiserte domfellelsene.

I den eneste saken Nav-saken som er behandlet av Høyesterett, som Rett24 omtalte her, var faktum at domfelte først hadde søkt to ganger om å reise utenlands, og fått begge søknadene innvilget. I tillegg hadde han reist 12 ganger uten å søke. For dette ble han dømt for trygdebedrageri til 75 dagers fengsel.

Venter på NAV-utvalget

Setteriksadvokat Henry John Mæland bekrefter at han ikke kjenner til noen saker der den trygdede har reist ut etter først å ha fått avslag på søknad.

– Jeg kan ikke her og nå huske å ha sett en slik sak. Praksis har vært at Nav, som en hovedregel, har innvilget inntil fire uker feriereise i året, hvilket var en retningslinje som også ble uttalt i rundskriv. Og så er det gjerne gitt beskjed fra saksbehandler, som forholder seg til retningslinjene, om at man ikke kan forvente å få mer, og så har domfelte reist likevel, og gjerne oppgitt uriktige opplysninger i meldekortene. Andre ganger kan forholdene ha vært annerledes.

– Hva er status i sakene du har har til behandling?

 Status nå er at vi bringer saker puljevis inn til Gjenopptakelseskommisjonen, med begjæring om gjenåpning. Prosessen er godt i gang, og jeg tror dette skal gå i rute. Vi avventer redegjørelsen fra granskningsutvalget om de juridiske tema, og da særlig spørsmålet om hvorvidt det knytter seg rettsanvendelsesfeil til domstolenes behandling av arbeidsavklaringspenger ved opphold i EU/EØS-land før 1. juni 2012. Blant dommene som er aktuelle for gjenåpning er det ganske mange saker som strekker seg på begge sider av 2012, godt over 20 saker, og der ofte forholdet gjerne også er pådømt som en fortsatt forbrytelse. Vi har foreløpig villet vente med begjæring om gjenåpning av disse sakene inntil Granskningsutvalgets redegjørelse foreligger, sier Mæland.

Erstattes Skoghøy?

Etter at ett av de mest sentrale medlemmene av granskningsutvalget, Jens E. A. Skoghøy, i går besluttet å trekke seg, er det uvisst hvor lang tid det vil ta før utvalget kan avgi den ventede delutredningen om de underliggende EØS-rettslige spørsmålene.

– Jeg tar til etterretning at Skoghøy trekker seg fra utvalget, for å søke stilling som dommer i Høyesterett. Departementet vil vurdere å supplere utvalget, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.