Saken om drosjesjåføren har utspring i at tiltalte hadde forgrepet seg på en passasjer. Spørsmålet var om han kunne dømmes etter straffeloven § 295, som rammer «misbruk av stilling» for å skaffe seg seksuell omgang.
Retten skriver stillingsbegrepet i det aktuelle straffebudet omfatter de posisjoner og roller som skaper et overordningsforhold, som igjen gir mulighet til å påvirke eller misbruke fornærmedes vilje eller motstandskraft. Det å være drosjesjåfør fyller disse kriteriene, mener retten, og skriver:
«A hadde som drosjesjåfør en posisjon i forholdet til fornærmede som var formalisert gjennom det kjøreoppdraget han hadde påtatt seg. Under kjøringen må denne posisjonen bedømmes som overordnet fornærmede, fordi hun da var prisgitt hvor og hvordan A ville kjøre.»
Dommen er i samsvar underinstansenes avgjørelser.
Den andre straffedommen gjelder en sak om mishandling i nære relasjoner, der Agder lagmannsrett hadde gjort en dom på to år og tre måneder betinget, med vilkår om gjennomføring av narkotikaprogram med domstolskontroll.
Påtalemyndigheten anket, og anførte at forholdet var for alvorlig til bruk av ND-program. I forskriften er det presisert at ND-program ved voldsdommer kun skal brukes «når forholdet er av mindre alvorlig karakter».
Høyesterett skriver at ND-program kan ha gode grunner for seg også i en sak med mer alvorlige forhold. Den klare ordlyden leder imidlertid til at påtalemyndigheten får medhold. Retten skriver:
«I situasjoner der ND-dom kan gi den beste muligheten til et bedre liv etter mange års mareritt også for familiemedlemmene til rusmiddelmisbrukeren, kan det spørres om det er grunn til å utvide anvendelsesområdet for denne reaksjonsformen noe. Dette må det imidlertid være en lovgiveroppgave å ta stilling til.»
