Striden Høyesterett avgjorde fredag gjelder en innsynsbegjæring i lydopptak fra den lukkede delen av rettssaken mot den tidligere polititoppen Eirik Jensen. Jensen og hans medtiltalte forklarte seg om informanter, med pålegg om at de tilstedeværende skulle holde opplysningene hemmelig for bestandig.

Flere av de domfelte i en nesten 30 år gammel narkotikasak, den såkalte Flydroppsaken, har begjært dommen mot seg gjenåpnet. Grunnlaget er ulovlig politiprovokasjon. Politiaksjonen fra 1993 ble ledet av Erik Jensen.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

Kime til uro

Spørsmålet nå er om Kommisjonen for gjenopptakelse skal gis innsyn i de taushetsbelagte lydopptakene fra Jensen-saken. Lagmannsretten avslo kommisjonens innsynsbegjæring, under henvisning til at utleveringsforbudet i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd i utgangspunktet er absolutt. Unntaket kan bare anvendes dersom lydopptakene «godtgjør» at en person er uskyldig dømt. Det fant lagmannsretten at ikke var tilfelle.

Høyesterett kom fredag til at kommisjonen skal få innsyn, selv om lovens ordlyd i utgangspunktet ikke åpner for dette. Høyesterett skriver:

«Hensynet til en mest mulig tillitvekkende behandling av gjenåpningsbegjæringene som i størst mulig utstrekning leder frem til materielt riktige avgjørelser, taler med styrke for å gi kommisjonen tilgang til det klausulerte materialet. Det vil kunne være en vedvarende kime til uro og spekulasjon dersom et tilgjengelig bevis i en avsluttet straffesak ikke skal kunne fremlegges for kommisjonen. Gjenåpning er et ekstraordinært rettsmiddel, og kommisjonens ansvar for å avdekke urett som kan ha blitt begått, står i en særstilling. Det er kommisjonen som er nærmest til å vurdere behovet for å innhente det aktuelle materialet.»

Alvorlige konsekvenser

Høyesterett erkjenner at det vil kunne få alvorlige konsekvenser om de taushetsbelagte informantopplysningene skulle bli kjent i kriminelle miljøer, og at det avgjørende blir om om kommisjonsmedlemmenes taushetsplikt blir ivaretatt på betryggende måte.

«Kommisjonen har ikke adgang til å gi andre, heller ikke partene i gjenåpningssaken, tilgang til eller opplysninger om innholdet i lydopptakene», konstaterer Høyesterett videre, og holder det samtidig åpent om resultatet kunne blitt et annet om det var andre forhold som begrunnet taushetsplikten, typisk forhold til fremmed makt:

«Min konklusjon er etter dette at straffeprosessloven § 28 fjerde ledd andre punktum må tolkes innskrenkende til ikke å omfatte Gjenopptakelseskommisjonens begjæring om «utskrift» av lyd- og eller billedopptak», skriver førstvoterende Wenche Arntzen.

– Høyesterett gir nå føringer for at kommisjonen kan få høre lydopptakene hvis de vil. Det er en stor seier for rettssikkerheten og rettssamfunnet at man ikke kan holde igjen lydopptak hvis noen er blitt utsatt for en ulovlig politiprovokasjon, sier forsvarer Mette Yvonne Larsen til VG.

Hele kjennelsen finner du her.