Drøyt 20 år er gått siden masteroppgaven ble innført på de rettsvitenskapelige studiene i Norge. Dette skjedde noen få år etter at man var gått bort fra de gamle tallkarakterene, og over på den mer internasjonale bokstav-normen.

Men hvor mange skal egentlig få karakteren A på masteroppgaven? Det spørsmålet tok professor Halvard Haukeland Fredriksen opp i en lederartikkel i Lov og Rett for noen uker siden.

– Særlig ille i Oslo

Svaret er, ifølge Fredriksen, langt færre enn i dag: 

«Dessverre viser sensurstatistikken at det skal lite til før en masteroppgave karakteriseres som «fremragende» (A) eller «meget god» (B). Særlig ille er det ved fakultetet i Oslo. Våren -25 fikk 42 prosent av oppgavene beste karakter, ledsaget av 37 prosent B. Dette er milevis unna karaktersystemets forutsetning om at læringsmål og prøving skal innrettes slik at det over tid er omkring 10 prosent av studentene som oppnår karakteren A og 25 prosent som oppnår en B», heter det i artikkelen.

Situasjonen er bedre i Bergen og Tromsø, mener Fredriksen, der henholdsvis 25 og 26 prosent får A og mens henholdsvis 31 og 23 prosent fikk B våren 2025. I Oslo fikk 72 prosent A eller B, i Bergen 61 prosent og i Tromsø bare 52 prosent.

Mener A bør henge høyere

«Med utgangspunkt i sensurstatistikken kan det med stor sannsynlighet antas at en kandidat fra Tromsø med B på masteroppgaven ville fått A i Oslo, at en C ville blitt en B osv. (...) Noe grunnlag for å mene at masteroppgavene som leveres i Oslo generelt er et karakternivå bedre enn oppgavene som leveres i Tromsø, er det neppe», mener Fredriksen, og setter spørsmålstegn ved om sensuren overholder det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsippet.

«For masteroppgavene er det uansett et problem at de beste karakterene er devaluert til et nivå som gjør at studentene som utvikler gode prosjekter og legger ned en ekstra innsats, ikke kan påregne særlig uttelling for det. (...) Om vi virkelig vil sikre masteroppgaven den plassen den fortjener må (...) de beste karakterene henge langt høyere enn de gjør i dag», fortsetter Fredriksen.

– Alle kan få A

Studiedekan i Oslo, Maria Astrup Hjort, er ikke uten videre enige i de premissene Fredriksen legger til grunn. Hun mener det er flere årsaker som kan forklare forskjellene mellom nord, øst og vest. 

Professor Maria Astrup Hjort, UiO. 

– Studieoppleggene i Oslo og Bergen er litt forskjellige. Vi har en 30 poengs master, mens de har 20 poeng. Våre studenter kan derfor konsentrere seg kun om masteroppgaven hele semesteret, men studentene i Bergen må ta et annet emne parallelt. I tillegg har vi forlenget studentenes skriveperiode i begge ender, ved at de de får tildelt veileder allerede i begynnelsen av desember. Dermed har de allerede en plan for arbeidet når de starter i januar. Vi har dessuten forlenget leveringsfristen fra april til mai, og vi har en høyere ordgrense. Oppgaven i Oslo er rett og slett et større arbeid, sier Hjort.

Hun er heller ikke enig i at det skal være et mål om at bare 10 prosent over tid skal få A på masteroppgaven.

– Bokstavkarakterene er ikke basert på normalfordeling. Karakterene gis basert på faste kriterier.

– Så alle kan i teorien få A?

– Ja. I tillegg er sensorkorpset både i Oslo, Bergen og Tromsø bredt sammensatt, og det er vanlig å sensurere ved flere fakulteter. Dette er med på å jevne ut eventuelle særholdninger på det enkelte fakultet, sier Hjort.