For 10 år siden inngikk et bilverksted i Førde avtale med kommunen. Den gikk ut på at bilverkstedet skulle få byggetillatelse og unntak fra rekkefølgekrav, mot at det inngikk en særskilt utbyggingsavtale med kommunen. I henhold til avtalen skulle utbyggeren betale 2,25 millioner kroner, mens kommunen forpliktet seg til å bruke pengene på å bygge blant annet en sykkelvei, samt avkjørsel fra veien og inn til det nybygde verkstedet.
Flere andre virksomheter i samme området inngikk tilsvarende utbyggingsavtaler.
Noen år senere besluttet imidlertid kommunen at sykkelveien og avkjørselen skulle innlemmes i et større veiutbyggingsprosjekt for hele området, den såkalte Førdepakken, med en ramme på mer enn halvannen milliard kroner.
Fiskalt
Nå har bilverkstedet får medhold i Høyesterett at kommunen ikke hadde anledning til å gjøre det på denne måten. Millionene fra verkstedet skulle gått rett til de konkrete tiltakene, ikke inn i et større prosjekt, selv om også dette inkluderte både sykkelvei og avkjørsel.
– Poenget for min klient har vært at ved å sende pengene inn i «det store sluket», så får disse midlene karakter av å være et rent fiskalt tilskudd, sier bedriftens prosessfullmektig, Endre Grande.
Han representerer også de andre utbyggerne som har inngått tilsvarende avtaler. Disse har, i motsetning til firmaet som nå har vunnet frem i Høyesterett, ennå ikke betalt pengene de etter avtalen skulle ha betalt.
– Vi venter nå at kommunen, etter denne dommen, ikke skal innkreve disse pengene, sier Grande.
I avgjørelsen skriver Høyesterett at det kommunen gjorde, ved å legge pengene inn i Førdepakken, var en bristende forutsetning or utbyggingsavtalen. Førstvoterende Per-Erik Bergsjø skriver:
«Kontantbidraget fra Bilskadesenteret er ikke brukt til det konkrete tiltaket det var øremerket til. I stedet lar kommunen beløpet inngå i kommunens samlede bidrag til Førdepakken på 158 millioner kroner. Pakken omfatter som nevnt til sammen 20 prioriterte samferdselstiltak til en samlet kostnad på 1,65 milliarder kroner. Den forutsetter ingen tilskudd fra private utbyggere – finansieringen skjer gjennom bompengeinnkreving, merverdiavgiftsrefusjon og tilskudd fra staten, fylkeskommunen og kommunen. Det som skulle være et kontantbidrag til et konkret rekkefølgetiltak, har etter kommunens ensidige omdisponering endret karakter til å bli et beløp som inngår i kommunens tilskudd til et helt annet prosjekt. Bidraget fra Bilskadesenteret får på denne måten et klart preg av å være fiskalt begrunnet.»
Dissens
Mindretallet, Ragnhild Noer, mener derimot det sentrale er at bilverkstedet rent faktisk har fått det de skulle etter avtalen.
«Kommunen sørget for ny avkjørsel og gang- og sykkelvei, slik den var forpliktet til etter avtalen. Slik jeg ser det, har kommunen da oppfylt sin del av avtalen knyttet til bruken av kontantbidraget.
For Bilskadesenteret kan det ikke ha vært av betydning om kommunen – i tillegg til dette – også inngikk samarbeid om bygging av andre samferdselsprosjekter andre steder i kommunen. (...) Jeg er dermed ikke enig med førstvoterende i at kommunens samarbeid om Førdepakken gjør at Bilskadesenterets kontantbidrag går til et «helt annet prosjekt».»
Høyesteretts flertall konkluderer etter dette med at utbyggingsavtalens bestemmelse om kontantbidrag er ugyldig som følge av bristende forutsetninger, etter alminnelige avtalerettslige prinsipper.
I likhet med rekkefølgesaken Høyesterett behandlet tidligere i år knyttet til Mortensrud, anførte også her utbyggeren myndighetsmisbruk som grunnlag for ugyldighet.
Les: Utbygger vant prinsippsak om rekkefølgetiltak – Borgartings dom oppheves
Dette tar imidlertid ikke Høyesterett stilling til, ettersom avtalen uansett faller på avtaleretten.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)