Nyheten om Karl Arne Utgårds konklusjon i trygdesaken har utløst et ras av reaksjoner de siste dagene. En som er kritisk, er professor ved institutt for privatrett i Bergen, Hans Fr. Marthinussen. I et åpent innlegg på Facebook slakter han notatet tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård har laget om tolkningen av trygdeforordningen, og kaller det «på nivå med et dårlig studentarbeid».
– Hva konkret er det du mener mangler?
– Det er brukt én bok, én dom på det mest sentrale rettsspørsmålet. Ingen av dem berører direkte de omstridte delene av dette. Vi står igjen med en relativt overfladisk analyse av ordlyden i forordningen, en ordlyd EU-domstolen ofte forholder seg rimelig fritt til. Konklusjonen om at AAP ikke skal være omfattet av direktivet fremstår ikke i tråd med de kildene han siterer - det synes åpenbart å være påtenkt en grense mot behovsprøvde ytelser a la sosialstønad, jf C-679/16 A som han siterer. Hvor er f.eks. analysen av Tolley-dommen som alle andre sier er sentral?
Marthinussen får støtte fra direktøren for ESAs konkurranseavdeling, Gjermund Mathisen, som skriver:
Link to tweet
Tidligere lagdommer og partner i Schjødt, Petter Sogn, er ikke enig. I kommentarfeltet skriver han:
«Jeg har skummet, ikke finlest, notatet og skal ikke uttale meg om holdbarheten av Utgårds konklusjon. Men om dette er å sammenligne med «et dårlig studentarbeid» er jeg glad jeg ikke er student idag, og de jeg har vært sensor for har grunn til å glede seg over at det ikke var HFM.»
Professor ved senter for europarett i Oslo, Tarjei Bekkedal uttalte i går til Aftenposten at Utgårds poenger er gode, og ikke kan avskrives. Til samme avis uttaler nå Tor-Aksel Busch at det er behov for en rask og autoritativ avklaring. På lederplass skriver avisen at det er et åpent spørsmål hva som er verst: en eventuell feilpraktisering av trygderegelverket gjennom mange år eller en oppkonstruert frikjennelse av mange titall dømte. «Begge deler er ødeleggende for tilliten til norske myndigheter», mener avisen.
– Burde vært anket
Både VGs kommentator Astrid Meland og Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm plukker opp poenget om at ingen domstol ennå har uttalt seg om de konkrete tolkningsspørsmålene som er reist. «Høyesterett eller EFTA-domstolen burde ha avgjort saken før skandalen ble erklært», skriver Slettholm, mens Meland i VG mener det i ettertid er «lett å se at det var det vi burde ha gjort»:
«Det er slikt vi har domstoler til. De skal finne ut hva loven sier. Det vi i stedet fikk, var en politisk beslutning om at rettsanvendelsen var gal, uten noe bredere debatt i offentligheten eller behandling i domstolene.»
I en kronikk skrevet av stipendiat Eivind Helland Marienborg, som Rett24 publiserer i dag, skriver Marienborg at det er en svakhet ved Utgårds analyse at han kun ser på rettsreglene i irsk rett, og ikke på hvordan disse praktiseres.
«At praksis kan ha betydning for hvordan lovgivning er å forstå, kan illustreres ved et raskt blikk på svensk rett», skriver han i artikkelen.
Hva Nav-utvalget mener om saken er fortsatt uvisst. Det som er sikkert, er at de ikke kan spørre EFTA-domstolen til råds, det må domstolene gjøre. Etter det Rett24 kjenner til er 16 saker så langt oversendt fra setteriksadvokaten til gjenopptakelseskommisjonen.
