I fjor høst vant fire innsatte fra Bergen fengsel frem med et fastsettelsessøksmål for brudd på EMK. Grunnlaget var den tilsynelatende utbredte praksisen med nakenvisitasjoner i fengselet. Noen erstatningsoppreisning for krenkelsen ble det imidlertid ikke. Oslo tingrett konkluderte med at det ikke finnes hjemmel for å utmåle noen slik erstatning i norsk rett. Dom i ankesaken er ikke falt.
Les: Innsatte får null kroner i oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner
– Vi mener rettens vurdering av at EMK artikkel 13 ikke krever rett til oppreisning, ikke er korrekt. Retten finner at det «fremstår å være behov for en oppreisningsbestemmelse i norsk rett for menneskerettsbrudd», noe vi mener domstolene må ta ansvar for når lovgiver svikter, uttalte de innsattes prosessfullmektig i saken, Maria Hessen Jacobsen, til Rett24.
Tingretten skrev at «det i fravær av en lovhjemmel om oppreisningserstatning for krenkelse av EMK (...) ikke kan tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13».
Artikkel 13 foreskriver at den som har fått sin EMK-rett krenket skal ha en «effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet».
Bestilte utredning
Hun fikk støtte fra stipendiat Ole-Gunnar Nordhus ved Universitetet i Bergen, som for tiden jobber med en doktorgrad om akkurat dette spørsmålet. I september i fjor skrev han en kronikk med tittelen «EMK-krenkelser: Lovgiver bør se til Sverige», der de har vedtatt nettopp en slik hjemmel.
Senere har flere lignende avgjørelser blitt avsagt, med forskjellige resultater. Hålogaland lagmannsretts avsa i vår en dom der en kommune ble dømt til å betale oppreisningserstatning for krenkelse av EMK artikkel 8. Denne er anket til Høyesterett.
Parallelt satte regjeringen i fjor i gang en enkeltmannsutredning av spørsmålet. Oppgaven ble gitt til professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Institutt for offentlig rett i Oslo.
Leverte sist uke
Nå er Larsens utredning ferdig, og der skriver han at han «ikke helt ser begrunnelsen for» å praktisere et ubetinget lovskrav i tilfeller hvor det er offentlige myndigheter som er skadevolder. Og videre:
«Det faller imidlertid utenfor mitt mandat og min faglige kompetanse å betvile eksisterende praksis på dette området, selv om jeg forstår at hjemmelskravet for oppreisning har blitt diskutert i juridisk teori. Jeg legger derfor uten videre til grunn som gjeldende rett at oppreisningserstatning krever hjemmel i lov.
(...) For meg har det vært et grunnleggende premiss at denne utredningen ikke på noen som helst måte skal ta stilling til løsningen av pågående saker, men det verken kan eller bør unngås at jeg gjennom en vurdering av mandatets rettslige spørsmål også vil komme i berøring med slike saker.»
Kjernen i diskusjonen er om EMK artikkel 13, på egne ben, gir en tilstrekkelig hjemmel til å tilkjenne erstatning. Larsen skriver i utredningen at den etter hans syn er tilstrekkelig, men at «den rettslige usikkerheten som foreligger tilsier nokså åpenbart at det er behov for lovgivers avklaring av spørsmålet. Dette kan mest praktisk skje gjennom egen lovregulering».
Larsens poeng er at selv om man måtte mene at EMK artikkel 13 utgjør tilstrekkelig hjemmel, så er regelen så uklar at Norge ikke oppfyller EMKs krav til effektive rettsmidler dersom man ikke vedtar en tydelig hjemmel. Det må dessuten sikres at sakskostnadsrisikoen ikke er på et slikt nivå at det i praksis blir vanskelig for en skadelidt å forfølge kravet.
– Stor risiko
Partner i Elden Maria Hessen Jacobsen, som har brukt svært mange ubetalte timer på saker som dette de siste årene, mener det siste poenget er en høyst reell problemstilling.
– I de fleste saker vi har tatt om oppreising for brudd på EMK, så har vi tatt en stor risiko økonomisk risiko på vegne av firmaet. Men det er den eneste måten å få prøvd saker som dette på. Kostnadsnivået er et uoverkommelig hinder for veldig mange, og dermed er det mange viktige spørsmål som ikke blir adressert. Da får ikke staten de korrektivene den skal ha, sier Jacobsen.
Hun etterlyser en adgang til å få dekket sakskostnader av staten i tilfeller hvor det foreligger en prosedabel anførsel om brudd på EMK.
– Folk skal ikke måtte låne seg opp, eller selge huset, for å få prøvd en rimelig anførsel om krenkelse av menneskerettigheter. Vi risikerer at Norge krenker EMK artikkel 13 rett og slett ved at tilgangen til domstolene stenges av kostnadsmessige årsaker, sier Jacobsen.
