Når det deles ut priser på Blindern er det normalt langt til nærmeste jurist. Men når UiO-rektor Svein Stølen den 3. september inviterer til utdeling av UiOs bærekraftpris, så er faktisk en masteroppgave i rettsvitenskap én av de tre prisvinnerne.
Erling Fjeldaas har skrevet en oppgave om fraværet av lysregulering i det norske samfunnet. Mens lydforurensning alltid har fått mye oppmerksomhet, er det færre som har fokusert på den voksende mengden flomlys og LED-pærer i gatene.
Irriterende nabolys
– Hvem tenker for eksempel over at to tredeler av Norges befolkning bor steder der det ikke lenger er mulig å se Melkeveien? spør førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum. Han har veiledet oppgaven, og han håper noen vil ta ballen videre og skrive en doktorgrad.
Fjeldaas selv forteller at det var en lysglad nabo som satte ham på ideen.
– Den utløsende årsaken, da jeg virkelig skjønte at jeg ville skrive om dette, var da jeg satt på hytta en høst. Det var mørkt, og naboen satte opp en haug med lyskastere som lyste opp på trærne, Jeg merket at jeg mislikte det kraftig. Etter å ha googlet litt fant jeg en artikkel av Erlend Christian Lysvåg, om lyslovene på La Palma og Hawaii. Da skjønte jeg at regulering av lysforurensning allerede er et fenomen, og jeg ble mer og mer oppmerksom på hvor lite gjennomtenkt dette er rundt oss, forteller Fjeldaas.
Les Lysvågs artikkel i Harvest Magazine her
Han er opptatt av at vi bruker lys som er kraftigere enn nødvendig, og at det lyser på unødvendige tidspunkter. Den økende bruken av LED-pærer, som lyser mye skarpere enn tradisjonelle pærer, har aksellerert problemstillingen, mener Fjeldaas.
– Modig tema
Veileder Nordrum mener det er krevende for en student å gi seg i kast med så upløyd mark som dette. I andre land, som for eksempel USA, har de egne lover for lysregulering. Årsaken er stjerneobservatorier, blant annet på Hawaii, som mister nattsynet om de forurenses av annet lys.
– Det er et modig tema, det er skrevet veldig lite om dette, og det griper inn veldig mange andre problemstillinger. Én ting er muligheten til å se stjernehimmelen, som har begrunnet lovverk i USA. Noe annet er den lokalmiljøforurensning som oppstår som følge av lys. For eksempel at du bor ved siden en fotballbane som flomlyses, eller ved en bygate som er så lys at det påvirker søvnen.
Vanskelig å nøste opp
Nordrum forteller at oppgaven skisserer disse forskjellige problemene, og går gjennom hvilke regelverk som er aktuelle.
– Oppgaven viser at dagens regulering er veldig lite gjennomtenkt. Men det eksepsjonelle med oppgaven er motet det krever å skrive en avhandling med så mange nye problemstillinger som er vanskelig å nøste opp, og mange vanskelig rettsspørsmål der få svar er opplagte. Det forutsetter mye arbeid som ikke nødvendigvis ses i sluttproduktet. Erling risikerte mye ved å stå fast ved ideen, og blir nå belønnet for det, sier Nordrum.
Prisen som deles ut er på 10.000 kroner.
