Da tvisteloven ble innført i for 12 år siden, var noen av hovedformålene å lette tilgangen til domstolene, få ned kostnadene, og redusere unødvendig dobbeltbehandling. Siden har kostnadene gått rett til værs, og ankebehandlingene har i hvert fall ikke blitt mindre omfattende.

Spørsmålet om strengere siling i sivile saker ble så vidt berørt i tvistelovhøringen fra sommeren 2018, der departementet ba om høringsinstansenes syn på om ankesilingsadgangen etter tvisteloven § 29-13 (2) bør utvides. Paragrafen gir lagmannsretten rett til å nekte anker som «klart» ikke vil føre frem.

Noe konkret forslag ble imidlertid ikke fremmet. I stedet har man i mellomtiden hevet terskelen for småkravsprosesser, samt doblet verdigrensen i ankesaker, til 250.000 kroner. 

I fjor høst varslet daværende justisminister Jøran Kallmyr (FrP) at regjeringen ville foreslå endringer, og nå har departementet tenkt ferdig. I et høringsnotat som ble sendt ut onsdag, fremmer regjeringen tre alternative omskrivinger av tvl § 29-13, for å øke lagmannsrettens adgang til å nekte anke. Høringsfristen er satt til 4. januar, og i statsbudsjettet som ble lagt frem i går, skriver departementet at de tar sikte på å fremme en proposisjon innen sommeren 2021.

Antar dobling av nektelser

I dag kan altså anke nektes dersom ankeutvalget finner at den «klart» ikke vil føre frem. Det første alternativet som foreslås til denne ordlyden, er:

«Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at anken ikke har utsikter til å føre fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.»

Det andre alternativet lyder:

«Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at anken vil føre fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.»

Det tredje alternativet lyder:

«Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Det samme gjelder dersom lagmannsretten finner at [anken ikke har utsikter til å føre fram] [at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at anken vil føre fram] og at en ankeforhandling og kostnadene ved saken ikke står i et rimelig forhold til sakens betydning. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.» I dette forslaget er klammeparentesene ment å være alternative «kvalifikasjonskrav».

Departementet skriver at det er vanskelig å anslå hva ankenektelsesprosenten vil bli dersom reglene endres i tråd med disse forslagene. Dagens tall viser at anke nektes i 9 prosent av sakene, og departementet mener et rimelig anslag vil være at at silingsprosenten øker til 20 prosent, altså en drøy dobling fra dagens nivå.

Dette vil utgjøre om lag 165 flere saker som nektes fremmet hvert år, skriver departementet.

Lavere grad av sikkerhet

I tvistelovhøringen sommeren 2018, mente Advokatforeningen at det ikke var grunn til å fremme noe forslag om strengere siling. Heller ikke Regjeringsadvokaten så noe behov for en slik lovendring, og etterlyste i stedet, i likhet med flere andre høringsinstanser, mer utstrakt bruk av silingsadgangen slik den allerede er.

Lagmannsrettene har imidlertid selv etterlyst en utvidet silingsadgang. En arbeidsgruppe av lagdommere som utredet spørsmålet i 2015, mente at silingsprosenten burde løftes til 15-20 prosent. Borgarting lagmannsrett foreslo i høringen i 2018 en adgang til å nekter anker som «lite sannsynlig» vil føre frem, dersom kostnadene ved saken ikke står i et rimelig forhold til sakens betydning.

«Etter Borgarting lagmannsrett syn er det ønskelig med snarlige lovendringer på dette punktet», skrev lagmannsretten den gangen. Ordlyden i forslaget fra Borgarting er altså ikke med i forslaget som nå er på høring, men departementet skriver at loven bør «modifiseres slik at det ikke lenger kreves like høy grad av sikkerhet for at resultatet av ankebehandlingen vil bli det samme som i første instans».

Hele høringsnotatet finner du her.