Før påske la regjeringen frem forslag til ny barnelov. Ett av de mer betente spørsmålene i arbeidet har vært reguleringen av hvem som skal bestemme hva etter skilsmissen, ikke minst med hensyn til hvor i landet barnet skal bo. I dag ligger denne beslutningsmyndigheten til den forelderen som barnet bor fast med – i de aller fleste tilfeller vil det si mor.
Barnelovutvalget leverte her en delt innstilling. Flertallet foreslo en betydelig omlegging, der den forelderen som ikke har den daglige omsorgen, i praksis får vetorett mot flytting over lengre avstander, typisk på tvers av landet. Flertallet skrev:
«Flertallet ser ikke at forskjellene mellom flytting innenlands og flytting utenlands er så store at det bør være ulike regler. Norge er et langstrakt land, og flytting innenlands kan medføre betydelige kostnader og utfordringer knyttet til gjennomføring av samvær. Dette kan gjøre det vanskelig for samværsforelderen å opprettholde kontakt med barnet.»
Frykter mer konflikt
Flertallets forslag vil også løse det EØS-rettslige problemet knyttet til forskjellsbehandling av innenlands og utenlands flytting. Forslaget vil dessuten gi foreldrene lik innflytelse over daglige beslutninger, som fritidsaktiviteter, valg av barnehage, skolearrangementer og videre.
Mindretallet i utvalget fryktet at en regel om felles innflytelse vil føre til en økning i antall begjæringer om oppløsning av felles foreldreansvar, fordi man ikke oppnår enighet. I høringsrunden fikk flertallets forslag støtte fra blant andre Advokatforeningen, mens Oslo tingrett var blant de som delte mindretallets frykt for flere rettssaker. Tingretten skrev blant annet:
«Dersom hovedregelen er at begge foreldre etter et samlivsbrudd skal ha samme myndighet, antar vi dessuten at det vil oppstå langt flere andre konflikter mellom foreldrene som det kan bli nødvendig å få domstolenes hjelp til å løse. Å ta ut søksmål for å få avklart spørsmål om hvem som skal ha rett til å ta daglige beslutninger for barnet vil være både dyrt, tidkrevende, og trolig konflikteskalerende. Mange vil dessuten i realiteten være forhindret fra å gå til domstolen med slike saker. Vi stiller spørsmål ved om departementets forslag til lovendring setter hensynet til likestilt foreldreskap foran hensynet til barnets beste.»
Tingretten mente forslaget passer fint for foreldre som evner å samarbeide, men trolig vil være konfliktdrivende for alle andre. «Vi er derfor uenig med departementet, som skriver i høringsnotatet at forslaget "vil bidra til mer fleksibilitet og gi flere muligheter til å sitte igjen med innflytelse over barnet, noe som kan virke konfliktdempende"», skrev tingretten.
Følger flertallet
Ikke desto mindre har Barne- og familiedepartementet bestemt seg for å følge flertallets forslag. De skilte foreldrene skal altså få likt ansvar for daglige beslutninger, og i tillegg en særskilt bestemmelse som gir lik innflytelse på flytting.
Departementet begrunner forslaget med at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at begge foreldre forventes å være deltakende omsorgspersoner for barna sine, og viser blant annet til Mannsutvalget NOU fra i fjor. Departementet mener også at det «kan være enklere å finne en praktisk løsning til det beste for barnet når en avtale om bosted ikke også medfører tap av myndighet».
Om flyttespørsmålet skriver departementet:
«Departementets forslag om å regulere beslutningsmyndigheten uavhengig av barnets fysiske bosted og innføre en hovedregel om daglig myndighet etter samlivsbrudd, vil føre til at flere foreldre enn i dag vil måtte bli enige før en av dem kan flytte til et annet sted i landet med barnet. Departementet mener dette vil legge bedre til rette for at barn og foreldre kan bevare sitt familieliv når foreldrene går fra hverandre. Dette vil styrke barns rett til kontakt med og omsorg fra begge foreldre. Foreldrene må innrette seg på at de etter et samlivsbrudd ikke uten videre kan flytte med barnet langt unna den andre forelderen, slik at barn og foreldres rett til familieliv respekteres.»
Kritisert av akademia
Forslaget om delt beslutningskompetanse ble før påske kritisert av faggruppen i barnerett ved Det juridiske fakultet, i en kronikk her på Rett24, som skrev:
«Å flytte myndigheten til begge foreldrene som en hovedregel, og frikoble den fra barnets faktiske bosituasjon, vil i realiteten innebære en nedprioritering av barneperspektivet til fordel for idealet om likestilt foreldreskap. Lovforslaget kan derfor virke mot lovens formål om å styrke ivaretakelsen av barnets beste og forebygge foreldrekonflikter.»
– Den nye loven gir foreldre mulighet og ansvar for å finne egnede løsninger til barnets beste etter samlivsbrudd. At barnet har to foreldre som kan ta initiativ og følge opp barnet i barnehage, skole og på fritiden, vil i det fleste tilfeller være et gode for barnet. Målet er at et mer likestilt rettslig utgangspunkt kombinert med mer fleksible løsninger for beslutninger og bosted kan forebygge konflikter ved samlivsbrudd og være til barnets beste, uttalte statsråd Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding før påske.
Hele proposisjonen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
