Selv om Riksadvokatembetets uavhengighet fra Regjeringen har lang og solid tradisjon i Norge, var det frem til nylig ingenting som, rent formelt, hindret politikerne fra å instruere påtalemyndigheten.
I vinter ble dette endret, da straffeprosessloven fikk en ny bestemmelse om påtalemyndighetens uavhengighet. Denne lovendringen presset seg frem fordi Norge ellers ikke ville oppfylt konvensjonsforpliktelsene i den europeiske arrestordreavtalen.
Formaliseringen av denne uavhengigheten vært en kampsak for tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch gjennom mange år. Men selv om lovendringen var en seier, så har det hele tiden vært Grunnloven som har vært målet. Grunnlovsfesting ble også foreslått av straffeprosesslovutvalget. Denne NOU'en ligger fortsatt til behandling i Justisdepartementet, og alt tyder på at den vil forbli liggende lenge.
– Viktig garanti
Nå kan det imidlertid likevel gå mot gjennomslag for Busch' ønske om grunnlovsfesting. Tirsdag leverte nemlig stortingsrepresentantene Terje Breivik (bildet), Carl-Erik Grimstad og Solveig Schytz, alle fra Venstre, et forslag om å endre ordlyden i Grunnloven § 96. Den klassiske bestemmelsen om at ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom, foreslås omskrevet til:
«Ingen kan dømmes uten etter lov og uavhengig anklage eller straffes uten etter dom.»
I begrunnelsen for forslaget skriver stortingsrepresentantene:
«Straffeprosessutvalgets forslag til ny straffeprosesslov er fortsatt under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Forslagsstillerne mener imidlertid at grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet er en naturlig oppfølging av lovendringen fra 2019, og at det ikke er grunn til å avvente departementets behandling av forslaget til ny straffeprosesslov. Endringen vil være en viktig garanti mot at politiske myndigheter gjennom flertallsvedtak i Stortinget forsøker å gripe inn i påtalemyndighetens vurderinger og beslutninger knyttet til straffeforfølgning i enkeltsaker.»
– At påtalemyndigheten er uavhengig er lett å ta for gitt. Praksis er at den er det. Men det ble ikke lovfestet før i desember 2019. Venstre mener at dette er et så grunnleggende prinsipp for rettsstaten at det bør inn i grunnloven, sier Solveig Schytz (V), som er vara på Stortinget mens Abid Raja er i regjering.
Anklageprinsippet inn
Ordlyden i forslaget innebærer også en grunnlovsfesting av anklageprinsippet. Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch sier at han er svært fornøyd med initiativet.
– Dette er noe vi har opptatt av i mange år. Ikke fordi påtalemyndighetens uavhengighet på noe tidspunkt har vært truet, men fordi det er i gode tider man må konstruere sikkerhetsmekanismer som skal holde i dårligere tider. Man trenger bare å se på utviklingen i flere europeiske land de siste årene, for å se at problemstillingen er reell. Etter mitt syn hører dette hjemme i Grunnloven, og jeg kan ikke tro at dette vil være kontroversielt for de andre partiene, sier Busch.
Endringer i Grunnloven tar lenger tid enn andre lovendringer. Forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode, og behandles i første, andre eller tredje storting i neste periode.
Skulle forslaget få støtte fra de andre partiene, er det med andre ord fortsatt noen år til endringen kan bli realisert.
Grunnlovsforslaget finner du her.
