For to år siden opplyste Justis- og beredskapsdepartementet at en proposisjon med forslag til helt ny straffeprosesslov etter planen skulle legges frem våren 2021. Da vil det ha gått tre og et halvt år siden straffeprosesslovutvalget avga sin innstilling i november 2016.
Nå ser det imidlertid ut til at den planen ryker. Offisielt finnes det nå ikke lenger et tidsanslag for når ny lov kan legges frem. I stedet opplyser departementet at det i 2021 blir lagt frem en proposisjon med forslag til endringer i den eksisterende straffeprosessloven. Begrunnelsen er frykt for datatrøbbel ved implementering av nye paragrafer.
– Departementet har ikke lagt bort tanken på en helt ny lov, men tidsperspektivet for dette er ikke fastsatt enda. Arbeidet med å følge opp Straffeprosessutvalgets utredning er stort og komplisert, og det er betydelig usikkerhet knyttet til hvilke muligheter gjeldende IKT-systemer har til å ta imot en helt ny lov. I første omgang følges utredningen derfor opp med endringer i straffeprosessloven fra 1981, skriver Justisdepartementet, etter en forespørsel fra Rett24.
Kan koste 100 millioner
Enkelte av straffeprosessutvalgets forslag er allerede fulgt opp med særskilte lovendringer. Dette gjelder blant annet økt brukt av ankesiling, og lovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet.
– I 2021 tas det sikte på å fremme en proposisjon med forslag til andre endringer, opplyser departementet via kommunikasjonsavdelingen.
– Er dette samme type datatrøbbel som vi så i forbindelse med ny straffelov?
– Som nevnt er det betydelig usikkerhet knyttet til hvilke muligheter gjeldende IKT-systemer har til å ta imot en helt ny lov. Implementering av en helt ny lov i gjeldende systemer vil naturlig nok kreve forholdsvis omfattende tekniske endringer. Flere av politiets IKT-systemer er gamle, og har begrenset fleksibilitet med tanke på denne typen større endringer, svarer departementet, og viser til omtalen av dette i utredningen fra Straffeprosessutvalget.
I NOU'en fra 2016 estimeres det en kostnad på mellom 61 og 101 millioner kroner for å oppgradere datasystemene til å takle en ny lov. Utvalget skrev:
«Kostnadsanslaget er basert på erfaring fra innføring av ny straffelov og utredninger knyttet til forbedring av dagens løsninger. Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene, og det er derfor angitt minimums- og maksimumsummer. Forutsatt tilgjengelig kompetanse antas endringene å kunne gjennomføres på 18-24 måneder, og arbeidet bør derfor starte opp to og et halvt år før loven trer i kraft.»
– Meget uheldig
Leder av Advokatforeningens lovutvalg for straffeprosess, Schjødt-partner Halvard Helle, mener utsettelsen er bekymringsfull.
– Det er meget uheldig dersom det største og viktigste lovarbeidet det siste tiåret har stoppet opp på grunn av datatekniske problemer. Dette er bekymringsfullt, og bringer tankene tilbake til at straffeloven av 2005 først trådte i kraft 10 år senere på grunn av angivelige datautfordringer. Daværende justisminister Anders Anundsen skar gjennom og sørget for ikrafttredelse av straffeloven på overtid, høsten 2015. Ingenting tyder på at dette fikk justissektorens datasystemer til å bukke under, sier Helle.
Han er kritisk til at reformene i straffeprosessloven skjer i etapper, som det nå ligger an til.
– Det er meget viktig at Justisdepartementet legger frem en samlet proposisjon til Stortinget når tiden er inne. Det er lite tilfredsstillende at arbeidet, som nå, skjer fragmentarisk og i rykk og napp. Hasteinnføringen av bestemmelsene om ankesiling viser at tanken om kortsiktige økonomiske besparelser så langt har vært viktigere enn rettssikkerhet, sier Helle.
