Samtlige domstolledere i Norge har denne uken vært samlet i Oslo, og øverst på agendaen sto de to store rapportene som er kommet denne høsten: Domstolkommisjonens strukturutredning og Riksrevisjonens svært skarpe kritikk av effektiviteten i domstolene.
Under sin tale til deltagerne sa justisminister Jøran Kallmyr (FrP) at norske domstoler er «i en brytningsfase», og at «viktige og nødvendige ting kommer til å skje med domstolene fremover».
Til Rett24 utdyper Kallmyr hvilke tiltak som nå ligger på bordet.
– Vi legger veldig merke til både kommisjonens utredning og Riksrevisjonens rapport, og når Riksrevisjonen kommer med en kritikk som er svært alvorlig, så er det en marsjordre for meg, for Domstoladministrasjonen og for politikerne. Dette må vi få endret, sier Kallmyr til Rett24.
Mer ankesiling
Kallmyr forteller at det snart vil bli sendt på høring forslag om endringer i tvisteloven, der formålet er å få en mer effektiv prosess.
– En av de tingene som også er viktig her nå, det er å tenke seg hvordan vi skal innrette domstolenes muligheter til å ta ut formålsløse anker. Det er ikke alltid slik at bare fordi man er kommet opp på en ankesum, så har du god grunn til å anke. Ofte må lagmannsretten sitte og behandle anker det ikke er grunn til å behandle, bare fordi de formelle kravene er oppfylt. Dette er en viktig måte for å kunne redusere saksinngangen, sier Kallmyr
Ankeadgangen i straffesaker er allerede innskjerpet, etter at Stortinget før sommeren vedtok å fjerne den ubetingede ankeretten i seksårssaker. Lovendringen er ennå ikke trådt i kraft.
Luftet tanken i fjor
Spørsmålet om strengere siling i sivile saker ble så vidt berørt i tvistelovhøringen fra sommeren 2018, der departementet ba om høringsinstansenes syn på om ankesilingsadgangen etter tvisteloven § 29-13 (2) bør utvides. Paragrafen gir lagmannsretten rett til å nekte anker som «klart» ikke vil føre frem. Noe konkret forslag ble imidlertid ikke fremmet.
I høringen var Advokatforeningen enig i at det ikke var grunn til å fremme et slikt forslag. Lagmannsrettene har imidlertid selv etterlyst en utvidet silingsadgang. Tall fra 2017 viser, ifølge Borgartings høringsuttalelse, at lagmannsrettene i dag siler 8,5 prosent på dette grunnlaget. En arbeidsgruppe av lagdommere som utredet spørsmålet i 2015, mente at silingsprosenten burde løftes til 15-20 prosent.
Dette forutsetter imidlertid et annet silingskriterium enn at den «klart» ikke vil føre frem. Borgarting lagmannsrett foreslo i høringen i fjor at også anker som «lite sannsynlig» vil føre frem skal kunne nektes, dersom kostnadene ved saken ikke står i et rimelig forhold til sakens betydning:
«Selv om departementet ikke har foreslått konkrete lovendringer på dette punktet nå, er det som er sendt på høring tilstrekkelig konkret til at det bør være mulig å følge opp dette punktet med proposisjon nå. Etter Borgarting lagmannsrett syn er det ønskelig med snarlige lovendringer på dette punktet.»
«Rundingsbøye»
I talen Kallmyr holdt for dommerne onsdag, sa han også at man etter hans syn ikke kommer unna «litt større spesialisering» i domstolene. Han dro veksler på sin egen erfaring som advokat, og fortalte at man kunne ha en tvist med enorme verdier, «og så kommer du i tingretten og møter en dommerfullmektig med masteroppgave i avtalerett».
– Jeg tviler ikke på kompetansen til dommerfullmektigen, men blir det litt mye slik, spurte Kallmyr, og sa at tingrettene risikerer å bli en «rundingsbøye» på vei til lagmannsretten.
– Hvordan kombinerer du tingrettenes eventuelle status som «rundingsbøye» med en sterkere siling i ankeinstansen?
– Nettopp derfor må du gjøre to ting samtidig. Du må både styrke kvaliteten i tingretten, og se på ankeadgangen. Samtidig er det slik at ankeavvisninger skal gjøres etter en konkret vurdering. Er det svakheter ved dommen, så vil den bli tatt opp til behandling, også uavhengig av ankesummen. Det har lagmannsretten en viss adgang til allerede, sier Kallmyr.
Skuffet
Justisministeren fortalte ellers domstolledermøtet at han var skuffet over hvordan Domstolkommisjonens rapport ble mottatt.
– Jeg ble litt skuffet når vi har en så tung faglig komite, og så kommer det bare meldinger om at dette er et politisk bestillingsverk. Da har man ikke evne til å sette seg inn i hva som er de grunnleggende utfordringene. Men selv om man nå har et solid faglig arbeid, så skal vi også ha et politisk arbeid rundt det. Og så kommer vi forhåpentligvis ut med en god politisk løsning. Men jeg er opptatt av at vi skal klare å svare på de faglige utfordringene som reises av kommisjonen, sa Kallmyr.
Han mente ellers det er et paradoks når reiseavstanden til domstolene blir det store spørsmålet, og pekte på at det etter hans erfaring er kvaliteten på behandlingen som er det overlegent viktigste for private klienter.
– Om de må kjøre 45 minutter ekstra bryr de seg ikke om, når den ene saken de har i hele livet, og som kan være forskjellen på ruin og økonomisk godt handlingsrom, skal behandles. Dette tror jeg det er viktig å ta inn over seg, sa Kallmyr.
Større rettskretser
Til Rett24 utdyper han at mye av domstolkommisjonens forslag handler om størrelsen på rettskretsene.
– Det er interessant, og det fremstår som mindre kontroversielt. Da kan man få en bedre utnyttelse av totalressursen innenfor rettskretsen, uten at du nødvendigvis legger ned rettssteder.
– Det er over 400 rettssaler i Norge, og det er dyrt å putte videoutstyr i så mange saler. Kan vi ha 400 rettssaler?
– Det kan vi selvsagt ha, men det kan hende vi ikke skal ha samme kvaliteten i alle rettssaler. Det kan jo hende at endel av disse salene ikke skal ha lyd og bilde, for det er ikke i alle typer saker dette er like viktig. Men dette må vi ta en grundig faglig vurdering av.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Kallmyrs tale ble holdt tirsdag. Talen ble holdt onsdag.
