Vil ikke at advokater skal kunne svartelistes fra ordningen med fri rettshjelp

Mandag kveld gikk høringsfristen ut for utredningen fra rettshjelputvalget. I NOU 2020: 5 Likhet for loven foreslår utvalget blant annet at ordningen, som dag innebærer statsfinansiert advokatbistand til de 9 prosent med lavest inntekt, utvides til å dekke 25 prosent av den voksne befolkningen.

Rett24 om fremleggelsen i vår: Vil bruke 171 millioner ekstra på fritt rettsråd 

Utvalget foreslår også at det åpnes for fri rettshjelp på tidligere stadier i prosessen, slik at man forhåpentlig kan løse tvister uten at de kommer for domstolene. Utvalget skriver også at ordningen med fri rettshjelp er et tillitsbasert system, som det er mulig for advokater å misbruke. Utvalgets mener imidlertid at faren for misbruk er såpass liten at man ikke bør gå bort fra dages system.

Vi ikke svarteliste

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ikke enig i. I deres høringsuttalelse skriver de at terskelen for å inndra advokatbevillinger ligger veldig høyt, og at det derfor burde lages en mellomløsning, der advokater som misbruker rettshjelpordningen kan nektes videre deltakelse. «Ettersom sanksjonen begrenses til oppdrag som staten betaler for, antas det at terskelen for å anvende en slik sanksjon kan være lav», skriver Tilsynsrådet.

Advokatforeningen mener absolutt at misbruk skal sanksjoneres, eventuelt gjennom tilbakekall av bevillingen, men synes ikke Tilsynsrådets forslag er en god idé. I høringsuttalelsen som ble levert mandag, skriver foreningen at et slikt system vil bli «svært rotete», og at et eventuelt misbruk bør behandles etter de ordinære sanksjonsreglene:

«Advokatforeningen anbefaler ikke at en mulig konsekvens skal være at vedkommende får fortsette som advokat, men uten retten til å påta seg saker etter rettshjelpsloven. Dette vil først og fremst gjøre det enda mer komplisert for rettshjelpssøkende å manøvrere i landskapet av ulike advokater. Advokatforeningen mener at dersom man har advokatbevilling må også retten til å ta saker etter rettshjelpsloven være en del av denne.»

 

Høyesterett vil beholde særordning

Et annet forslag som får motbør, er utvalgets forslag om at Høyesterett ikke lenger skal kunne innvilge fri sakførsel i særlig prinsipielle saker, uavhengig av ankende parts inntektsnivå. Justitiarius Toril M. Øie skriver at Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol tilsier at denne særordningen videreføres:

«Høyesteretts ankeutvalg henviser hvert år noe i overkant av 50 sivile saker til behandling i Høyesterett, og fri sakførsel etter § 18 innvilges bare i et fåtall av disse. Like fullt er det altså saker som ikke kunne ha blitt ført for Høyesterett uten ordningen, og Høyesteretts mulighet til å bidra med rettsavklaring og rettsutvikling vil svekkes innenfor viktige rettsområder dersom den ikke videreføres.»

Advokatforeningen er enig med Øies høringsuttalelse: 

«Advokatforeningen er sterkt uenig i forslag om å fjerne Høyesteretts mulighet for å innvilge rettshjelp i prinsipielle saker. Det er av stor betydning for både private og offentlige parters mulighet til å føre saker for den øverste domstolen. Det vises til Høyesteretts høringsuttalelse om spørsmålet, som Advokatforeningen slutter seg til.»

Samlet sett innebærer utvalgets forslag en kraftig utvidelse av rettshjelpordningen. Prislappen er det imidlertid knyttet stor usikkerhet til. Utvalget har beregnet at forslaget vil gi 171 millioner ekstra i årlige utbetalinger til rettsråd, samtidig som andre deler av forslaget vil føre til innsparinger. Totalkostnaden anslås til mellom 248 millioner og 34 millioner. 

Hele høringsrunden finner du her.