«Finnes det dokumentasjon på at lovavdelingen har vurdert dette som i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser?» skrev Olaug Bollestad (KrF) i et skriftlig spørsmål til justisministeren.

«Kan statsråden legge frem dokumentasjon som bekrefter at Lovavdelingen har kommet til en ny konklusjon på spørsmålet om avveiningene mot menneskerettighetene når det gjelder samtykkende, voksne personer?», skrev Turid Kristensen (H) i et skriftlig spørsmål til likestillingsministeren.

Fredag fikk de begge svar. Eller – fredag fikk ingen av dem svar, vil kanskje være mer presist.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Endret lovforslaget

Bakgrunnen for spørsmålene er høringsrunden som nylig ble holdt på forslaget om å forby såkalt konverteringsterapi, normalt forstått som en slags «behandling» for homofili. Forslaget bygget på et forslag som ble fremlagt av den forrige regjeringen, men gikk mye lenger.

Det forrige regjeringens forslaget omfattet nemlig kun et forbud mot konverteringsterapi overfor mindreårige. Lovavdelingen uttalte den gangen, i 2021, at det «trolig» ville være et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv og religionsfrihet å la forbudet inkludere samtykkende voksne. Da regjeringen Støre overtok roret, ble lovforslaget endret slik at det likevel inkluderte samtykkende voksne.

Dette fikk tidsskriftet Minerva til å spørre likestillingsminister Anette Trettebergstuen om Lovavdelingen hadde ombestemt seg. Til Minerva svarte hun at «Lovavdelingen velsigner lovforslaget», og at de ellers ikke ville lagt frem forslaget – «det kan jeg love deg».

«Ulike innspill»

Høringsrunden ble avsluttet i oktober, og en rekke høringsinstanser mener forslaget strider med EMK. Blant disse er Riksadvokaten, som også benyttet anledning til å påpeke at departementet «ikke (har) innhentet en særskilt vurdering fra Lovavdelingen for det aktuelle, mer inngripende forslaget».

Det er dette som har fått stortingsrepresentantene Bollestad og Kristiansen, uavhengig av hverandre, til å stille skriftlige spørsmål fra Stortinget. Det litt interessante er at de har spurt hver sin statsråd, Bollestad til justisministeren og Kristensen til likestillingsministeren.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skriver i sitt svar at det «aldri (har) vært tvil om at (...) det er rettslig uavklart hvilke grenser Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller for adgangen til å innføre et forbud mot konverteringsterapi, særlig overfor voksne personer som klart har samtykket», og at justisdepartementet «har gitt ulike innspill til Kultur- og likestillingsdepartementets forslag, herunder om de menneskerettslige utfordringene som forslaget reiser».

Noe direkte svar på spørsmålet om Lovavdelingen, får Bollestad ikke.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Proposisjon før påske

Likestillingsministeren er på sin side opptatt av å påpeke at det uvanlige var at Lovavdelingen uttalte seg forrige gang, ikke at den ikke uttalte seg særskilt denne gangen.

«Det var Solberg-regjeringens fremgangsmåte som var spesiell», heter det i svaret, hvor Trettebergstuen skriver at hun har «ønsket å utforske det menneskerettslige handlingsrommet for et totalforbud», men at at det i arbeidet er gjort «grundige menneskerettslige vurderinger».

Noe direkte svar på spørsmålet om Lovavdelingens eventuelle endrede syn, kommer heller ikke her.

– Som representanten er kjent med, er det etter en høring alltid naturlig å se på hvilke justeringer som må gjøres. Jeg gleder meg til å legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2023, og forutsetter at diskusjonen da vil handle om hvordan vi skal sikre at skeive ikke utsettes for konverteringsterapi. Jeg kan også berolige representanten med at Justis- og beredskapsdepartementet vil bli konsultert i arbeidet med lovproposisjonen, avslutter Trettebergstuen i sitt svar.

Dermed fikk vi også vite at departementet tenker å ha proposisjonen klar allerede på denne siden av påske, i hvert fall om de tenker den behandlet av inneværende storting. Sist frist for å fremlegge proposisjoner til vårsesjonen er i utgangspunktet 10. april, som i 2023 er 2. påskedag.