Tidlig i koronaprosessen luftet domstoldirektør Sven Marius Urke et forslag om å kutte ute meddommere i tingretten. Dette ble dårlig mottatt fra blant andre Advokatforeningen, og siden lagt bort.
Situasjonen er imidlertid nå at nesten 90 prosent av saksavviklingen er stoppet opp. Mandag skal temaet drøftes i et ekstraordinært styremøte i Domstoladministrasjonen, og i styrepapirene skriver administrasjonen at den frykter for tilliten til rettssystemet. Dette både fordi tiltaltes grunnlovsfestede rett til å få saken avgjort innen rimelig tid brytes, og fordi ofre for kriminalitet vil kunne oppleve det som å være uten rettsbeskyttelse.
Færre meddommere
Mot den bakgrunnen kommer nå forslaget om å redusere meddommerbruken opp på nytt, om enn i en ny variant.
For det første ønsker domstoldirektøren at antall meddommere i lagmannsretten skal reduseres fra fem til tre. For det andre foreslås det utvidet bruk av enedommeravgjørelser i tingrettene.
Sistnevnte skal oppnås ved at man fjerner taket på 10 års strafferamme for bruk av såkalte tilståelsessaker. Dette forslaget støttes av Advokatforeningen, i følge saksfremlegget. I tillegg skal man fjerne taket på ett års fengsel for enedommerbehandling av ikke-vedtatte forelegg. Dette forslaget støttes ikke av Advokatforeningen.
Det forutsettes at unntaksordningen skal være midlertidig, og at den kun skal brukes om tiltalte samtykker, og bare når retten finner det ubetenkelig.
Strafferabatt
Ettersom tiltalte, ved å samtykke til pådømmelse uten meddommere, vil bidra til raskere saksbehandling, mener domstoldirektøren at vedkommende bør kunne gis strafferabatt. I styrepapirene påpekes det at dette kan være i strid med HR-2018-486-A, der flertallet la vekt på at en siktet ikke skal påvirkes i retning av å oppgi grunnleggende rettigheter mot lavere straff. Men:
«I den foreliggende situasjonen bør det imidlertid ses hen til at dersom tiltalte ikke samtykker til at saken kan behandles uten meddommere, vil det ta lenger tid før saken kommer opp. Da vil tiltalte få lavere straff på grunn av lang tidsbruk. Det vil kunne fremstå som urimelig om en tiltalt som bidrar til at saken kan behandles tidligere, ikke skal kunne gis den samme straffereduksjonen som han ville fått ved en utsatt behandling.»
Domstoldirektør Sven Marius Urke sier til Rett24 at det er kritisk å få på plass tiltak som kan motvirke den enorme oppbyggingen av restanser som nå er i ferd med å skje.
– Det er vår plikt å legge frem det vi mener er rent domstolsfaglige nødvendige forslag. Så får det eventuelt være opp til politikerne å skyte forslagene ned, dersom de ønsker det. Da må de gjerne komme med andre forslag i stedet, sier Urke.
Ankesakene
For lagmannsrettene er det et problem at det rent fysisk er vanskelig, om ikke umulig, å opprettholde prinsippet om én meters avstand dersom de skal ha fem meddommere inn i rettssalen. I et notat fra Borgarting lagmannsrett, skriver førstelagmann Marianne Vollan: «Selv om prinsippet om lekfolks deltakelse veier tungt i straffesaker, taler gode grunner for at dette nedtones noe i disse koronatider».
Konkret går forslaget for lagmannsrettene ut på at man i skyldankene setter rett med to fagdommere og tre meddommere, i stedet for to pluss fem, som har vært normalen etter at juryordningen forsvant. Som en slags kompensasjon foreslås det å gjøre flertallskravet for fellende dom strengere enn i dag, ved at det skal kreves fire av fem stemmer, hvorav minst én fagdommer, for fellende dom.
Domstoladministrasjonen har luftet denne idéen for både Advokatforeningen og Dommerforeningen, som begge oppgis å støtte forslaget.
I ankesaker som kun gjelder lovanvendelse, saksbehandling eller straffutmåling, er regelen i dag at saken kan avgjøres uten meddommere i saker med mindre enn seks års strafferamme. Dette taket på seks års strafferamme foreslås nå fjernet.
Denne delen av forslaget støttes ikke av Advokatforeningen, mens Dommerforeningen mener en slik ordning bør begrenses til tilfeller hvor tiltalte samtykker.
Hvorvidt styret i Domstoladministrasjonen støtter forslagene, blir klart mandag.
