Voldsom straffesak-vekst i storbyene

– Det var en oppadgående tendens i mange år, men så snudde det nedover. I straffesaker tror vi det har mye med politireformen å gjøre, sa domstolsdirektør Sven Marius Urke til Rett24 i februar. Da viste statistikken for 2019 at antall straffesaker nok en gang falt nedover.

Men tallene for første halvår 2019 kan tyde på at domstolapparatets pustepause er over. Totalt vokser antall innkomne meddomsrettssaker med 8 prosent, men i de to største byene er veksten eksplosiv:

36 prosent i Oslo og 34 prosent i Bergen, sammenlignet med samme periode i fjor.

Dette bringer Oslo ikke bare mye høyere enn i fjor, men også mye høyere enn noen av de siste fem årene.

– Sprengt

– Jeg spurte straffesaksavdelingen her på huset om vi noen gang har hatt et så høyt tall. Det har vi hatt, men det er lenge siden. Dette er et veldig høyt tall, forteller sorenskriver Yngve Svendsen ved Oslo tingrett.

Han opplyser at flere av dommerne nå er satt til å behandle straffesaker. Domstolen har også økt bruken av overberammelser for å ta unna strømmen.  

– Dette gjør vi for bedre å utnytte kapasiteten som oppstår når saker bortfaller, men det er klart at dette er krevende. Kapasiteten er sprengt. Vi jobber hardt for å holde saksbehandlingstiden, men har ikke klart det etter sommeren. Når vi nå også må ta kapasitet fra behandlingen av sivile saker, så vil det etter hvert også gå utover saksbehandlingstiden der.

– Har tendensen fortsatt i andre halvår?

– Ja, vi har stor pågang også etter sommeren.

– Hva tror du årsaken er?

– Vi vet at politiet har hatt et eget restanseprosjekt, og også jobbet på alle enhetene for å få ned restansene. Så tror jeg kanskje også det er begynt å løsne litt i kjølvannet av politireformen, sier Svendsen.

Raskere saksbehandling

Tallene Domstoladministrasjonen nå har offentliggjort i halvårsrapporten, viser at Oslo tingrett økte antall behandlede meddomsrettssaker med 25 prosent i første halvår, sammenlignet med i fjor. Dette, i kombinasjon med at antall sivile saker fortsetter å falle, førte til at saksbehandlingstiden for straffesaker ikke økte i Oslo. Tvert imot falt den fra 2,9 til 2,8 måneder i snitt, altså under Stortingets målsetning på 3 måneder.

Også i Bergen falt saksbehandlingstiden, men der var utgangspunktet litt spesielt, ettersom saksbehandlingstiden i fjor vår lå svært mye høyere enn normalt, på hele 6 måneder. I årene før 2018 lå saksbehandlingstiden normalt mellom 3 og 4 måneder, mens første halvår i år landet på 4,9 måneder i snitt.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på landsbasis falt fra 3,1 til 2,9 måneder fra i fjor til i år – igjen isolert til tallene for første halvår.

For sivile saker falt antallet på landsbasis med 6,8 prosent i første halvår. Totalen ligger dermed hele 17 prosent lavere enn i 2016.

Veksten i førsteinstans har foreløpig ikke rukket å gi noen vekst i antall innkomne straffesaker til lagmannsrettene. Der ligger tallene for første halvår litt lavere enn tallene fra samme periode i fjor, samtidig som gjennomsnittlig saksbehandlingstid faller både for begrensede og for fullstendige anker.

Restansefall i Oslo

Påtaleleder ved Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand, bekrefter at politireformen skapte et midlertid fall i produksjonen, som nå ser ut til å være over.

– Hovedårsaken til den store veksten i Oslo er restanseprosjektet vi kjørte fra juni 2018 til juni 2019. Det har avgjort over 3000 saker. I tillegg har også de enhetene i politiet som ikke var en del av prosjektet jobbet ned sine restanser. Jeg tror derfor ikke vi vil se en vedvarende økning i den størrelsen som tingretten nå har sett, men vi har fått produksjonen generelt opp etter politireformen. Det tar tid å etablere seg etter en veldig stor endring, som reformen var også for Oslo politidistrikt, sier Sand.

I 2017 lå antall saker eldre enn tre måneder på over 7000 i Oslo. Nå ligger tallet rundt 5400.

– Nasjonalt ligger Oslo best an hva gjelder restansetall, forteller Sand.