Den 38 år gamle mannen er siktet for vold og grov narkotikakriminalitet, og har sittet i varetekt siden 24. januar. Sist uke ba påtalemyndigheten om nye fire uker. Vestfold tingrett kom til at det fortsatt foreligger kvalifisert gjentakelsesfare, men besluttet likevel at siktede skulle løslates mot meldeplikt.

Årsaken er ene og alene at fengselet ikke har kapasitet til å tilrettelegge for koronasituasjonen. I kjennelsen skriver retten:

«Retten legger til grunn at Ringerike fengsel, som flere andre fengsler, på grunn av koronapandemien har innført tiltak som i betydelig grad begrenser, og kanskje også helt eliminerer, de innsattes muligheter for slike aktiviteter, sosial omgang og fremstillinger som vanligvis er forbundet med varetektsfengsling når den skjer uten straffeprosessuelle restriksjoner. Retten legger til grunn at dette for siktede har gjort at han for tiden er tilnærmet isolert, og at han heller ikke gis mulighet til å følge opp det behandlingsopplegg han i lengre tid har hatt for sine psykiske plager.»

Annonse

Jurist med interesse for EØS-rett – rådgiver/seniorrådgiver

Uforholdsmessig

Retten mer det er sterk grad av sannsynlighetsovervekt for at siktede, dersom han løslates uten noen form for tiltak, i overskuelig fremtid vil pådra seg nye straffbare forhold.

«Retten er likevel kommet til at siktede må bli å løslate, og at gjentakelsesfaren må søkes ytterligere redusert gjennom mindre inngripende tiltak enn fortsatt varetektsfengsling. Dette fordi fortsatt fengsling, under de omstendigheter som råder, etter rettene syn vil være uforholdsmessig. For selv om sakens alvor og den foreliggende gjentakelsesfare tilsier at siktedes ønske om å være løslatt inntil saken skal iretteføres under normale omstendigheter ville måtte vike for mer vektige samfunnsmessige hensyn, må retten ved sin vurdering ta i betraktning at den særlige situasjonen som koronapandemien har hensatt samfunnet i, også har medført tiltak i fengselet som gjør at fortsatt varetektsfengsling av siktede i dag likevel fremstår som uforholdsmessig.»

Frykter utbrudd i fengsel

Kjennelsen er ikke anket av påtalemyndigheten. 38-åringens forsvarer, Thomas Randby, frykter det bare er et tidsspørsmål før man får et koronautbrudd i fengslene.

NTB_Afc29zUbmt0.jpg
Forsvarer Thomas Randby fra Advokatfirmaet Elden. (Foto: Scanpix)

– Jeg anførte at risikoen for å bli smittet i fengselet innebar et sterkt argument for løslatelse. Tingretten var enig i å løslate min klient, men vektla mer de tiltak som er innført i fengselet som følge av korona-pandemien. Det er blitt mer belastende å sitte varetektsfengslet. Dessuten har det i dette tilfellet ikke vært mulig å få til en ordning der min klient kunne gjennomgå saksdokumentene på egen hånd i fengselet, og forberede seg til den fremtidige rettssaken. Dette, sammen med enkelte andre omstendigheter, medførte at retten kom til at det ville innebære et uforholdsmessig inngrep med fortsatt varetekt. Påtalemyndigheten godtok kjennelsen, og beordret løslatelse mot meldeplikt, sier Randby.

Han opplyser at han har begjært ytterligere en klient løslatt, blant annet begrunnet i smittefare. Denne saken skal behandles i Borgarting lagmannsrett inneværende uke.

– I den saken fengslet tingretten. Borgarting har bedt politiet om en uttalelse, og vi avventer en avgjørelse, sier Randby.

Annonse

Er du jurist og ønsker å være en del av et nasjonalt juridisk fagmiljø?

Vurderer Høyesterett

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud vil ikke kommentere den konkrete saken, men sier det kan bli aktuelt å be Høyesterett om å avklare hvordan forholdsmessighetsvurderingen skal gjøres i denne helt nye situasjonen.

– Det er ingen tvil om at tyngre forhold for den som begjæres fengslet må tas med i forholdsmessighetsvurderingen som må foretas i en fengslingssak. Men det er viktig fremover at påtalemyndigheten bidrar til at denne vurderingen blir tilstrekkelig balansert, ikke minst dersom det er en kvalifisert fare for nye lovbrudd som grovt krenker andre borgeres liv, helse eller frihet. I en slik situasjon vil forholdsmessighetsvilkåret etter mitt syn kunne være oppfylt selv om den siktede utsettes for et varetektsregime som er mer inngripende enn normalt.

Maurud mener påtalemyndigheten og domstolene står overfor en viktig oppgave fremover, der den enkeltes menneskerettslige vern mot å bli utsatt for overgrep fra andre borgere må balanseres opp mot det ekstra strenge inngrep en fengsling, under de rådende forhold, vil medføre for siktede.

– Det kan være aktuelt å anke enkelte fengslingskjennelser til Høyesterett, for å få noen rettesnorer for de avveiningene som nå må foretas i slike saker, sier Maurud til Rett24.

Løslater innsatte

I tillegg til at det tydeligvis løslates varetektsfanger, slippes også innsatte som soner ut før tiden, for å begrense smittefaren. I et rundskriv som ble laget sist uke, fremkommer at domfelte med dommer under 90 dager kan løslates 10 dager før de ellers ville blitt løslatt. Domfelte med dommer på 90 dager eller mer kan løslates 20 dager før de ellers ville blitt løslatt, mens domfelte med dommer på 6 måneder eller mer kan løslates 30 dager før tiden.

I løpet av forrige uke medførte dette at 126 innsatte fikk fremskutt løslatelse fra norske fengsler. Kriminalomsorgen opplyste mandag at det til nå er påvist koronasmitte hos fire ansatte. Det er imidlertid ikke påvist smitte hos noen innsatte. 

Frem til påske skal ytterligere 73 innsatte løslates før tiden, sik at det totale antall domfelte som får slippe ut før tiden da vil være kommet opp i 199.

Per 20. mars satt 2957 innsatte i norske fengsler. Dette er første gang på 16 år at det er færre enn 3000 innsatte i Norge, ifølge Kriminalomsorgen.