Vurderer å omgjøre vedtak om voldsoffererstatning

Rett24 omtalte tirsdag en ulykksalig straffesak fra Rogaland, som kan ende med at staten må betale oppreisning til begge sider av saken.

Les: Staten erkjenner EMK-brudd etter voldsoffererstatning

Bakgrunnen er at mannen ble frikjent for ovegrepsanklager mot sin egen datter. Likevel besluttet Kontoret for voldsoffererstatning å tilkjenne datteren 250.000 kroner i oppreisning fra statskassen, i et vedtak som legger til grunn at overgrepene har funnet sted. Dette fikk mannen vite om da han, som verge til barnet, ble bedt om å uttale seg om hvordan pengene skulle plasseres.

Staten har lagt seg flat, og erkjenner at vedtaket krenker EMK artikkel 6, om uskyldspresumsjonen. Nå opplyser Justisdepartementet til Rett24 at Kontoret for voldsoffererstatning er bedt om å vurdere vedtaket på nytt.

– Justis- og beredskapsdepartementet har fått opplyst fra Statens sivilrettsforvaltning, som har oppgaven med å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning, at voldsoffererstatningsmyndighetens rutiner og praksis er gjennomgått for å unngå at slike feil skal skje igjen. Spørsmålet om omgjøring er til behandling hos Kontoret for voldsoffererstatning, skriver departementet i en melding.

Neppe tilbakebetaling

Staten har tilbudt mannen 55.000 kroner i oppreisning for vedtaket, mens datteren altså fikk 250.000 kroner. 

– Departementet har bedt om at voldsoffererstatningsmyndighetene vurderer om vedtaket skal omgjøres. Dersom vedtaket omgjøres, vil ikke det nødvendigvis innebære noe krav om tilbakebetaling, utdyper Justisdepartementet.

Den aktuelle straffesaken fikk stor medieoppmerksomhet da Høyesterett behandlet saken i avdeling i 2018. Årsaken var at Høyesterett vurderte om det krenket uskyldspresumsjonen at mannen, i første omgang, ble dømt til å betale oppreisning i samme dom som han ble frifunnet for den strafferettslige delen av saken.

Høyesterett kom til at det ikke var noe galt med denne ordningen, men opphevet den sivilrettslige delen av saken på grunnlag av uttalelser i dommen som gikk for langt i å signalisere strafferettslig skyld.

Etter at dommen var opphevet, trakk barnet kravet. Det ble dermed avsagt frifinnende dom også for oppreisningskravet.