42.600 tonn kunstgjødsel ble sensommeren 2017 lastet fra Yaras anlegg på Herøya utenfor Porsgrunn, og over i tørrlastskipet M/V «Cheshire». Målet var Thailand, og skipet var leid inn av et dansk fraktselskap, på oppdrag fra Yara.
Plassering av ansvaret for katastrofen som deretter utspant seg, var gjenstand for nesten tre uker hovedforhandling i lagmannsretten sist måned. Før det har saken vært gjennom en vel så omfattende runde i tingretten, samt Høyesterett i avdeling. Sistnevnte gjaldt om Yara kunne pålegges å stille realbevis til rådighet for motparten.
Les: Høyesterett: Yara må utlevere to tonn gjødsel
Etter fire dager til sjøs, meldte kapteinen fra om at et av lasterommene avga giftig gass. I dagene som fulgte, eskalerte den kjemiske prosessen som hadde startet inne i lasten. Da skipet kom til Kanariøyene, fikk kapteinen forbud mot å komme nærmere enn 30 nautiske mil.
Eksploderte
Der ble de liggende i tre dager, helt til luken på ett av lasterommene smalt opp i en slags eksplosjon, slik at glovarm gjødsel regnet ned over dekket.
Mannskapet ble da evakuert med helikopter, mens den kjemiske prosessen gikk sin gang – i flere uker.
Temaet i rettssaken har vært om Yara ga nok informasjon til transportselskapet om farene med lasten. Transportselskapet anførte at Yara kjente til, men ikke opplyste om, lastens evne til å «gjennomgå selvoppholdende dekomposisjon», og at dette utgjør en «annen årsak» etter sjøloven § 275 tredje ledd. Leddet lyder:
«Når feil eller forsømmelse på transportørens side sammen med en annen årsak har ført til tap, er transportøren bare ansvarlig i den utstrekning tapet skyldes feilen eller forsømmelsen. Det påhviler transportøren å bevise i hvilken utstrekning tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på dennes side.»
Etter den særdeles omfattende bevisførselen, legger lagmannsretten blant annet til grunn at mannskapet «i strid med gjentatte og klare instruksjoner fra Yara», sannsynligvis lot lyset i lasterommet stå på da de seilte fra Herøya. Lyset ble antagelig ikke koblet fra før det var gått om lag fire døgn. Da hadde varmen fra lampen for lengst startet den kritiske reaksjonen i lasten.
Retten skriver også at det i tilleggsinformasjonen som ble gitt av Yara før seiling er «iøynefallende hvor ofte det gjentas at lasten ikke under noen omstendighet må utsettes for varmekilder».
Resultatet blir dermed det samme i lagmannsretten som i tingretten, om enn med en litt lavere erstatningssum. Transportselskapet dømmes til erstatte den tapte gjødsellasten med 18,2 millioner dollar, drøyt 150 millioner kroner.
– Fremstår noe høyt
I tillegg tilkjennes Yara fulle sakskostnader for begge instanser. Den totale advokatregningen transportselskapet må ut med til motparten, summerer seg til drøyt 8,6 millioner for tingretten og snaut 7,7 millioner for lagmannsretten. 16,3 totalt.
På toppen av dette kommer en kjemperegning for faktiske kostnader knyttet til alle undersøkelsene, over to millioner kroner til sammen. Retten tilføyer:
«Lagmannsretten mener at ankemotpartens salærkrav fremstår som høyt, i lys av at betydelige deler av faktum ikke var omtvistet slik at deler av tingrettens fremstilling i all hovedsak kunne legges til grunn. Da det ikke er fremmet innvendinger, vil lagmannsretten i denne saken ikke vurdere reduksjon på eget initiativ.»
Det hører med til historien at ankende part selv hadde levert et salærkrav på over 10 millioner for ankesaken. Hva kravet var i første instans er ikke opplyst, men om det var tilsvarende, snakker vi altså om en total advokatregninger på over 36 millioner kroner.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)