Torsdag i neste uke skal EFTA-domstolen behandle Høyesteretts foreleggelse i pilot-saken som er plukket ut for å finne fasit i Nav-saken. Høyesterett har bedt domstolen besvare 16 spørsmål om tolkningen av både den generelle EØS-retten og de to aktuelle trygdeforordningene.
Et spørsmål som ikke er stilt, og som heller ikke har vært oppe i særlig grad i Nav-komplekset, er hvordan de norske reglene for eksport av dagpenger, altså ledighetstrygd, står seg mot EØS-prinsippene. Disse ytelsene er i forordningen regulert på en annen måte en sykepenger, men er som alt annet underlagt de samme grunnleggende prinsippene om blant annet fri bevegelighet.
Fikk fem måneder fengsel
Nå har både Trygderetten og Borgarting lagmannsrett forelagt hver sin sak om eksport av nettopp dagpenger. Trygderettens sak gjelder en person som måtte betale tilbake etter utenlandsopphold, mens saken fra Borgarting gjelder en mann som i tingretten ble dømt til fem måneders fengsel for å ha bodd i Danmark uten å si fra til Nav.
Selv opplyser han at dette var for å søke jobb. Tingretten skrev i dommen at mannen muligens ville fått lov til å gjøre dette fra Danmark om han hadde spurt, men at dette er irrelevant, all den tid han ikke søkte. I stedet krysset av for at han oppholdt seg i Norge. Tingretten skrev:
«Retten mener det på denne bakgrunn kan utelukkes at tiltalte ikke var klar over at han skulle meldt fra om utenlandsoppholdene, også om de skulle være begrunnet i jobbsøkerrelatert aktivitet. Retten ser ikke bort fra at tiltalte kunne fått innvilget enkelte utenlandsopphold av NAV om han hadde søkt om det, men det er ikke relevant for vurderingen av skyldspørsmålet.»
Parallell problemstilling
Saken var opprinnelig bare anket på straffutmålingen, men etter at Nav-saken ble avdekket i fjor høst, har påtalemyndigheten bedt om at lagmannsretten også vurderer den EØS-rettslige lovligheten. Forsvarer Dag Sørlie Lund forteller at man i denne saken begynner mer på scratch, ettersom man ikke har noen utredning a la Arnesen-utvalget i bunnen.
– Dagpenger er regulert annerledes i forordningen, og det er lojalt at man forelegger saken for EFTA-domstolen når man er usikker. Dette er en annen situasjon enn for sykepenger, dagpenger er mer detaljert regulert i forordningen, og det er klarere hvilke vilkår som gjelder for eksport, sier Lund.
Likevel er det et spørsmål om de norske reglene er gjennomført på en korrekt måte, sier Lund, som peker på at trygdereglene også må ses i lys av EØS-avtalens artikler 28 og 36, om fri flyt av personer og tjenester.
– Det har jo en parallell til det Høyesterett tar opp i sine spørsmål, om forholdet mellom forordningen og den generelle EU-retten. EU-domstolen har tidligere sagt at man uansett må vurdere om det å miste en slik ytelse er et forholdsmessig inngrep. Kort fortalt er svaret at «det kommer an på». I én dom sier EU-domstolen at det aktuelle inngrepet var uforholdsmessig, i en annen er det motsatt. Men dette forholdet mellom EØS-avtalens hoveddel og sekundærlovgivningen, synes å være en gjenganger i de nye sakene som er i domstolene, sier Lund.
Frist til januar
I foreleggelsen fra Borgarting fremkommer at påtalemyndigheten mener Norge har full rett til å kreve at arbeidsledige på dagpenger ikke reiser til andre EØS-land uten først å ha fått tillatelse fra Nav. Forsvarerne har på deres side innvendt at den norske hovedregelen, at man må oppholde seg i Norge, står i motstrid til reglene som gir deg rett til å reise under nærmere angitte vilkår. De peker på at dagpengemottakere i den skriftlige informasjonen fra NAV får beskjed om at de kan søke om å reise, slik at unntak fra oppholdskravet krever tillatelse.
Forsvarerne mener denne informasjonen fremstår som villedende, med tanke på den retten til eksport av dagpenger som trygdeforordningen etter omstendighetene gir.
EFTA-domstolen har gitt partene, samt ESA, EU-Kommisjonen og eventuelle andre stater i EU, frist til 6. januar med å levere skriftlige innlegg til saken.
Spørsmålsskriftet fra Borgarting lagmannsrett finner du her.
.png.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
