• (Foto: Timo Opara)

    Advokatguiden sikter mot Europa med ny daglig leder

    Advokat Ali Ahmed er ansatt som ny CEO hos nettselskapet Advokatguiden, der klienter kan evaulere sine prosessfullmektiger.

     − Jeg er glad for å ønske Ali velkommen til Advokatguiden. Ali skilte seg ut tidlig i prosessen. Ikke bare er han er dyktig jurist, men han har også relevant erfaring fra start-up, organisasjonslivet og tech, sier nåværende CEO og styreleder Erling Løken Andersen.

    Andersen startet selskapet for noen år tilbake, og er nå i ferd med å internasjonalisere virksomheten. Advokatguiden er allerede på plass i Norge, Danmark og Sverige, og i tiden fremover tenker selskapet å ekspandere til kontinentet, skriver de i en pressemelding.

    Les: Nå er nærmere 400 advokater «anmeldt» i Advokatguiden

    – Jeg gleder meg stort til å jobbe i et selskap viss mål er å gjøre en lukket bransje mer transparent. Det er imponerende hva Erling og co har fått til. Slik jeg ser det er Advokatguiden perfekt posisjonert til å bli en stor aktør internasjonalt, uttaler Ali.

    På bilder er Ali Ahmed til venstre, Erling Løken Andersen i midten og CTO Francois Savard til høyre.

  • Andre notiser

  • (Foto: Fredrik Hagen/NTB)

    Danmarks regjering bekrefter at de fjerner alle restriksjoner fra 1. februar

    Danmarks helseminister Magnus Heunicke bekrefter til Folketinget at alle koronarestriksjoner i landet blir opphevet fra og med 1. februar.

    I tillegg bekrefter Heunicke overfor Folketinget at covid-19 ikke lenger skal kategoriseres som samfunnskritisk sykdom etter 5. februar, skriver dansk TV2.

    Reiserestriksjoner og krav om test og innreisekarantene skal på sin side opprettholdes i minst fire uker til.

    Tirsdag erfarte flere danske medier at den såkalte Epidemikommissionen, som består av lederne for de danske helsemyndighetene, innstilte på at det ikke lenger er nødvendig med restriksjoner som stenging av nattelivet og krav om koronapass og munnbind.

    Begrunnelsen er at den svært høye omikronsmitten ikke synes på innleggelsestallene på sykehusene. Folk blir altså ikke alvorlig syke i samme grad.

    (©NTB)

  • (Foto: Torstein Bøe/NTB)

    Høyesterett opphevet straffutmålingen for Lime-dømt

    En av de domfelte i den mye omtalte Lime--saken ble av praktiske årsaker pådømt i to separate saker, og lå som konsekvens av dette an til å gå glipp av hele varetektsfradraget på 358 dager.

    Årsaken var at han i menneskehandelsaken ble frikjent på de alvorligste punktene, slik at varetektsfradraget langt oversteg dommen. Samtidig var han allerede dømt til over fire og et halvt års fengsel i den første saken, som var en ren økonomisak. Her var varetekten ikke hensyntatt

    Høyesterett konkluderer med at det i den siste saken skulle vært avsagt fellesstraff for de to dommene, og skriver:

    «Frifinnelsen i 2021-saken medfører at As varetektsfradrag langt overstiger den straffen som ble fastsatt. Motsatt ble han i 2019 idømt en lang straff der han ikke fikk varetektsfradrag. Det er tale om to dommer i to saker som først var behandlet i en sak, men som senere ble atskilt av praktiske grunner. Ved en fellesstraff vil A kunne få fradrag for hele varetektstiden.»

    – Klienten ble dømt i egen økonomisak, og påtalemyndigheten fikk retten med på å vente med det betydelige varetektsfradraget til den store menneskehandelsaken. Når han da senere ble frifunnet for menneskehandel, var det ingen saker igjen å få trukket vel ett års varetektsfradrag i, og klienten soner den rettskraftige økonomisaken, sier forsvarer Tor Even Gjendem.

    Han opplyser at påtalemyndigheten støttet anke om opphevelse, og at resultatet derfor ikke var overraskende.

    – Vi håper saken kan komme raskt opp i lagmannsretten, slik at varetektfradraget får effekt for klienten. Det er nå fare for oversoning.

    Menneskehandel-tiltalen i Lime-komplekset hadde hovedforhandlinger som strakk seg over et helt år i hver instans, pluss mer enn et års domsskriving på hver av dem.

  • Borgarting skjerper straffen etter bildrap på 2-åring i Oslo

    Mannen i 60-årene så ikke at en mor med barn var på vei over gangfeltet da han svingte til venstre i krysset.

    Ulykken skjedde i krysset Stasjonsveien/Tråkka ved Holmen i Oslo, en ettermiddag i januar 2019. Moren hadde hentet 2-åringen i barnehagen, og gikk over gangfeltet på grønn mann. Bilføreren, som svingte til venstre i krysset, og dermed hadde grønt lys samtidig som fotgjengerne, så ikke de to. Barnet gikk foran moren, kom under hjulet og omkom umiddelbart.

    Påtalemyndigheten la både i tingretten og lagmannsretten ned påstand om 120 dagers fengsel for uaktsomt drap, men fikk kun én meddommer med på dette. Lagmannsretten mener imidlertid at tingrettens dom på 60 dager fengsel var for lav, og øker straffen til 75 dager.

    Lagmannsretten mener uaktsomheten ikke skal klassifiseres som grov, men at den ligger i øvre sjikt av alminnelige uaktsomhet. Mannen fradømmes også førerkortet i fire år.

  • (Foto: Geir Olsen/NTB)

    Tollerne kan få kompetanse til å rusteste bilførere

    Dersom regjeringen får det som den vil, skal Tolletaten snart utføre rustester av bilister på veiene. Tolldirektøren vender tommelen opp.

    Samferdselsdepartementet legger fram forslaget sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet.

    Regjeringen vil at tollerne skal kunne teste og holde tilbake ruspåvirkede sjåfører under tollkontroller. Ved positiv test vil regjeringen at tollerne skal få holde bilføreren tilbake til politiet kommer.

    – Tolletatens tilstedeværelse på grensen og deres kompetanse til å kontrollere tilsier at det er lurt å benytte denne kompetansen til å også styrke kontrollen av ruskjøring, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

    – Dette vil kunne styrke og effektivisere samfunnets innsats mot kjøring i ruspåvirket tilstand og ha forebyggende effekt, sier Nygård.

    Forslaget er nå lagt ut på høring.

    Tolldirektør Øystein Børmer sier at han støtter forslaget.

    – Tolletaten har kapasitet til å utføre denne testingen med mål om at det skal bli brukt til å avklare et lite antall tvilstilfeller der mistanke oppstår i forbindelse med annen kontroll, sier Børmer.

    – Den kan også bli brukt i tilfeller der politiet har lang reisevei, og det er en terskel å holde tvilstilfeller tilbake. Hvis det er ønskelig med en satsing utover denne rammen, må vi drøfte ressursbehovet, sier han.

    (©NTB)

  • (Foto: Fredrik Hagen/NTB)

    Haavind vant nok en kontrakt med helse-Norge

    Haavind vil de neste årene ha rammeavtaler med både Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst, til en totalverdi på langt over 100 millioner kroner.

    Kontrakten med Sykehusinnkjøp ble inngått før jul, og hadde en ramme på 14 millioner kroner. Avtalen Haavind nå ifølge Doffin har inngått med Helse Sør-Øst har en ramme på over 120 millioner, basert på et årlig estimat på rundt 25 millioner kroner.

    Avtalen dekker juridisk rådgivning, kvalitetssikring, bistand i tvister og kursvirksomhet. Rettsområdene som særlig ble fremhevet i konkurransegrunnlaget var

    • Arbeidsrett og pensjonsrett
    • Offentlige anskaffelser, statsstøtte og konkurranserett
    • Kontraktsrett, med særskilt vekt på komplekse IKT-kontrakter
    • Teknologi- og IT-rett, personopplysningsrett
    • Entreprise, fast eiendoms rettsforhold og plan- og bygningsrett
    • Selskapsrett (foretaksrett), samt skatt- og avgiftsrett, begge med fokus på helsesektoren
    • Forvaltningsrett, helserett, apotek- og legemiddellovgivning
    • Immaterialrett, rettsforhold knyttet til forskning

    Helse Sør-Øst er landets desidert største helseforetak, og betjener godt over halvparten av innbyggerne i Norge. Foretaket organiserer 11 underliggende virksomheter, inkludert blant annet Oslo universitetssykehus og Ahus.

    I konkurransegrunnlaget fremkom at foretaket i 2020 kjøpte juridiske tjenester for 23,5 millioner kroner.

  • Karnov Group Norway får ny administrerende direktør

    Siden Karnov lanserte i Norge vinteren 2020 har Kristian Hauan vært innleid i rollen som leder. Fra nyttår har Hans-Petter Nygård tiltrådt på fast basis.

    Nygård kommer fra stillingen som administrerende direktør for Intendia Professional, og har nærmere 17 års erfaring fra konsulentbransjen, blant annet i Accenture.

    – Karnov hjelper norske jurister å ta bedre beslutninger raskere, og det er en løsning som derfor er viktig ikke bare for brukerne av produktet, men også for rettsikkerheten i landet. Å få lede en utfordrer som bidrar til en skjerpet konkurranse i markedet for rettskilder og juridisk litteratur, er en utrolig spennende mulighet. Nå gleder jeg meg stort til å bruke erfaringen min til å skape et enda bedre Karnov til det beste for våre tusenvis av brukere, sier Hans-Petter Nygård i en pressemelding.

    – Hans-Petter bringer med seg tung ledererfaring fra teknologi- og kompetansevirksomheter som vil være utrolig verdifull i oppbyggingen av Karnov i Norge, sier styreleder Knut Brundtland i Karnov.

    Selskapet opplyser at de nå har drøyt 130 kunder.

  • (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

    Datatilsynet varsler gebyr til Stortingets administrasjon etter datainnbruddet i 2020

    Stortingets administrasjon har fått et varsel om at Datatilsynet vil ilegge dem et gebyr på 2 millioner kroner etter datainnbruddet i 2020.

    – Datatilsynet ser alvorlig på at det fra Stortingets side ikke var iverksatt gode nok tekniske tiltak som kunne ha avverget overtredelsen, for eksempel gjennom bruk av tofaktorautentisering, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon i en pressemelding.

    Datatilsynet har lagt særlig vekt på at Stortinget ikke hadde etablert tofaktorautentisering eller tilsvarende effektive sikkerhetstiltak for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse.

    Datainnbruddet var knyttet til uautorisert pålogging til epostkontoene til et ukjent antall stortingsrepresentanter og ansatte i administrasjonen og gruppesekretariatene.

    PST pekte på russiske aktører

    Stortinget varslet om datainnbruddet 24. august 2020. PST konkluderte med at russiske aktører som er tilknyttet Russlands militære etterretningstjeneste, sto bak innbruddet.

    Stortingets direktør Marianne Andreassen sier i en pressemelding at hun ser alvorlig på forhåndsvarselet de har fått fra Datatilsynet.

    – Informasjonssikkerheten var ikke god nok ved angrepstidspunktet i 2020, og vi klarte dessverre ikke å hindre at personopplysninger fra 13 epostkontoer kom på avveie. Det må derfor forventes en reaksjon fra Datatilsynet, sier Andreassen.

    Frist til 14. februar

    Stortingets administrasjon er gitt frist fram til 14. februar 2022 med å gi kommentarer til varselet.

    Andreassen sier at det er viktig for Stortingets administrasjon å benytte seg av retten til å gi Datatilsynet supplerende opplysninger slik at et vedtak kan fattes på et best mulig grunnlag.

    (NTB)

  • Romerikes Blad: Dobbeltdrapsdømt mor trekker anke

    Kvinnen fikk i tingretten 21 års fengsel for å ha drept sine to sønner sommeren 2020. Ankesaken skulle etter planen startet tirsdag. Det skriver Romerikes Blad.

    Under rettssaken forklarte kvinnen at hun ikke kunne huske noe fra kvelden før eller natten da drapene skjedde, men hun erkjente at det ikke kunne være noen andre som hadde begått dem.

    De to sakkyndige som har undersøkt kvinnen, sa i tingretten at kvinnen trolig husker drapene, men at hun har blokkerer minnene av handlingene, og at hun derfor ikke var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, skriver Romerikes Blad.

  • (Foto: Javad Parsa/NTB)

    Medlem i Taliban-delegasjonen politianmeldt i Norge

    Anas Haqqani, broren til lederen av Haqqani-nettverket som sto bak angrepet på Serena Hotel i 2008, er politianmeldt.

    Det er medieviter og norsk-afghaner Zahir Athari som har levert en politianmeldelse mot Mohammed Anas Zadran, som også er kjent som Anas Haqqani.

    – Vi har politianmeldt ham for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, sier Athari til NRK.

    Anas Haqqani er seniorrådgiver i innenriksdepartementet i Afghanistan og er et av de 15 medlemmene i delegasjonen som i tre dager skal ha forhandlinger på Soria Moria hotell i Oslo.

    – Han og nettverket har stått bak de mest dødelige angrepene mot sivilbefolkningen i Afghanistan siden 2001. Det gjør vondt at han kommer som en respektert gjest her i Norge, istedenfor å bli tatt i håndjern til talebenken i menneskerettighetsdomstolen i Haag, sier Athari.

    Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier de ikke hadde innflytelse på hvem Taliban sendte til Norge.

    – Vi vet at flere av disse er ettersøkt. Det er derfor de har kommet til Norge på den måten de har kommet, sier hun.

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forsvarer invitasjonen av Taliban til Norge, men sier han har forståelse for at det kommer reaksjoner.

    – Afghanistan er på randen av kollaps, og muligheten for en massiv flyktningbølge, og at terror igjen får fotfeste. Norge har en forhistorie som gjør at Norge kan legge til rette for samtaler mellom Taliban og sivilsamfunnet, sier Støre til VG søndag kveld.

    (NTB)

  • (Foto: Lise Åserud/NTB)

    Tre nye dommere utnevnt i statsråd

    Buskerud, Sør-Rogaland og Frostating fikk nye embetsdommere i statsrådet som ble holdt på slottet fredag.

    Statsrådet var forøvrig det første der den nå myndige prinsesse Ingrid Alexandra deltok, om enn som observatør.

    • Politiinspektør i PST Knut Christian Braae-Johannessen ble utnevnt til tingrettsdommer ved Buskerud tingrett.
    • Konstituert tingrettsdommer Hege Merete Oftedal og administrerende direktør i Lyse Fiberinvest Tore Strømmen Berntsen er utnevnt til tingrettsdommere ved Sør-Rogaland tingrett.
    • Advokat i Sparebank 1 Trude Merete Berg er utnevnt til lagdommer ved Frostating lagmannsrett.
  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Rekordmange dommerutnevnelser i fjor

    På grunn av domstolreformen måtte Innstillingsrådet for dommere holde 12 møter i fjor, mot normalt 8 eller 9.

    Statistikken, som innstillingsrådet offentliggjorde fredag, viser at det i 2021 ble utnevnt 26 domstolledere og 45 vanlige dommere, 71 til sammen. Av de 45 dommerne var én i Høyesterett – Knut Erik Sæther, 6 i lagmannsrettene, 30 i tingrettene og 8 i jordskiftedomstolene.

    I tillegg ble det konstituert 14 dommere. Disse kommer i tillegg til konstitusjoner på inntil seks måneder, som domstolleder kan utnevne selv, uten å gå via innstillingsrådet.

    Av de utnevnte i 2021 i de alminnelige domstolene er 44 prosent kvinner og 56 prosent menn, med en gjennomsnittsalder på 48 år. Det opplyser leder for innstillingsrådet Arnfinn Agnalt.

  • (Foto: Cornelius Poppe/NTB)

    Stortinget skal fornye rammeavtalen for juridiske tjenester

    Det siste årets begivenheter har gitt Stortingets advokatavtale bein å gå på. Nå utlyses konkurranse om rammeavtale på inntil fem millioner kroner det neste året.

    Fagområdene som etterlyses i konkurransegrunnlaget er arbeidsrett, entrepriserett, offentlige anskaffelser, kontraktsrett, IKT-rett, erstatningsrett, næringseiendom, personvern/GDPR, mva- og skatterett, stats- og forvaltningsrett.

    Stortinget har i dag en rammeavtale med Grette, noe som er bakgrunnen for Grettes oppdrag med å gjennomgå den mye omtalte pendlerboligsaken som ble avslørt av Aftenposten i fjor. Ifølge avisen ble prislappen på denne rapporten over to millioner kroner.

    Tilbudsfristen på den nye rammeavtalen, som skal løpe fra mars til mars, er satt til 11. februar.

  • (Foto: Javed Parsa/NTB)

    Ingrid Alexandra prøvde kongestolen i Høyesterett

    Stopp nummer to på prinsesse Ingrid Alexandras bursdagsrunde torsdag var Høyesterett. Der var den røde løperen rullet ut, og prinsessen fikk prøve kongestolen.

    På høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øies kontor ble hun vist kongestolen, som hennes far kronprins Haakon satt i da han besøkte Høyesterett i forbindelse med sin 18-årsdag, og som kongen har benyttet ved sine besøk i Høyesterett. Bare kongelige får sitte i stolen.

    – Vi hadde håpet at også prinsessen ville markere denne dagen ved å sette seg i stolen, sa Øie.

    Og det gjorde prinsessen.

    – Veldig behagelig, sa hun.

    Justitiarien understreket så at hun aldri har prøvd stolen, så hun ikke vet hvordan den er å sitte i.

    Det var Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius som tok den straks myndige arveprinsessen imot da hun besøkte Høyesterett på sin rundtur torsdag. Ingrid Alexandra fikk hilse på dommerne med lengst ansiennitet i den øverste domstolen i Norge – Jens Edvin Andreassen Skoghøy, Hilde Indreberg, Bergljot Cecilie Webster og Wilhelm Eger Matheson.

    – Det er disse fire som vil være dommere i riksrett sammen med meg, hvis det skulle bli riksrett i dag, som det sikkert ikke blir, forklarte Øie.

    Hun fortalte deretter litt om bygningens historie og om hvordan den ble preget av terroraksjonen 22. juli 2011, før prinsessen fikk besøke kontoret til justitiarien.

    Prinsessen fikk også en orientering om Høyesteretts rolle, forholdet til de andre statsmakter og om historiske linjer.

    18-årsfeiringen til prinsesse Ingrid Alexandra er ikke helt som alle andres. Dagen før selve bursdagen blir hun sendt rundt for å lære mer om Stortinget, Høyesterett og regjeringen. Etter besøket i Høyesterett er et besøk på Statsministerens kontor neste punkt på programmet.

    (©NTB)

  • (Foto: Knut Fjeldstad/NTB)

    Tajik: – Reidar Webster forvaltet embetet på en måte som innga stor tillit

    Meldingen om Websters død kom onsdag. Han ble 87 år.

    – Reidar Webster ledet over tusen meglinger i lønnsoppgjør gjennom 16 år og har bidratt i betydelig grad til det gode samarbeidsklimaet i norsk arbeidsliv, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) til NTB.

    Videre sier hun at Webster forvaltet embetet som riksmekler på en måte som innga stor tillit og satte en høy standard for sine etterfølgere.

    – Mine tanker går til familien og alle som sto ham nær, sier Tajik.

    Webster ble cand. jur. i 1963, og jobbet både Justisdepartementet og som dommerfullmektig i Narvik før han ble byråsjef i Kommunaldepartementets arbeidsmiljøavdeling. Det var her han kom i kontakt med ulike parter i arbeidslivet og i 1978 bla han assisterende riksmeglingsmann. I 1988 ble han riksmeglingsmann, en rolle han hadde på fulltid frem til han gikk av i 2004.

    Websters datter, Bergljot Webster, er dommer i Høyesterett.

    (©NTB)

  • (Foto: Advokatforeningen/Monica Kvaale)

    Ikke mot noen snarlig løsning på advokataksjonen i Høyesterett

    Et møte mellom Advokatforeningen og justisministeren tirsdag ledet ikke i retning av at Høyesterett snart vil kunne gjenoppta behandingen av straffesaker, ifølge Advokatbladet.

    Advokatforeningen har stilt krav om blant annet en form for forhandlingsrett om den årlige salærsatsjusteringen, og har aksjonert siden november. 17 straffesaker ligger nå på vent i Høyesterett uten å være berammet, ettersom ingen forsvarere vil påta seg oppgaven mens aksjonen pågår.

    – Jeg hadde et godt møte med justisministeren, der vi fikk god tid til å utveksle synspunkter. Dialogen fortsetter, men foreløpig har vi ikke fått noen tilbakemelding som gjør at det er noen umiddelbar utsikt til at vår aksjon kan avblåses. Den fortsetter, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Advokatbladet.