• Haver-advokater fikk personskadepris etter seier i Høyesterett

    Foreningen The Pan-European Organisation of Personal Injury Lawyers (PEOPIL) holdt i helgen konferanse i København.

    Der ble Haver-advokatene Linda Egeland og Carl Aasland Jerstad tildelt prisen or «Personal Injury Lawyer of the Year». Det opplyser firmaet selv i en melding.

    Ifølge Haver peker juryen på en sak Høyesterett avgjorde tidligere i år, der Høyesterett kom til at norske myndigheter skal legge amerikansk kostnadsnivå til grunn for en familie, som valgte å flytte til USA etter at barnet ble skadet under fødselen på Haukeland sykehus.

    Rett24 omtalte dommen da den kom i juni.

  • Andre notiser

  • (Foto: Stortinget)

    Forslag om å endre hatparagrafen sendt på høring

    Regjeringen sendte torsdag Ytringsfrihetskommisjonens NOU på høring, med frist til 16. januar.

    (RETT24): Etter at Høyesterett nylig avgjorde en straffesak etter straffeloven  § 185 om hatefullle ytringer, har flere argumentert for at paragrafen før endres.

    Les: Mener Stortinget bør se på hat-paragrafen på nytt

    Sist uke stilte lederen av Stortingets justiskomité skriftlig spørsmål om saken til justisministeren. Torsdag ble spørsmålet besvart, parallelt med at Ytringsfrihetskommisjonens NOU ble sendt på høring.

    I svaret skriver justisminister Emilie Enger Mehl (Sp):

    «Ytringsfrihetskommisjonen har i sin utredning, NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale, foreslått at straffeloven § 185 om hatefulle ytringer endres for å gjøre bestemmelsen mer forståelig og å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart. Utredningen inneholder i punkt 10.7.1 to alternative forslag til ny ordlyd. Utredningen vil bli sendt på høring i uke 39. Etter mitt syn vil det være hensiktsmessig å vurdere eventuelle endringer i straffeloven § 185 som ledd i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning.

    Regjeringen har forøvrig varslet at den vil utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og at den vil sørge for at elevene får mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme gjennom skoleløpet.»

    Høringen finner du her.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    ESA åpner sak mot Norge over finansforetaksloven

    Norsk reguleringen av eierskap i kredittinstitusjoner og forsikringsforetak er strengere en EU-direktivet, mener ESA. Onsdag sendte overvåkingsmyndigheten formelt åpningsbrev til Norge.

    (RETT24): I brevet ber ESA Norge om å endre finansforetakslovens begrensing av eierskap i kredittinstitusjoner og forsikringsforetak. Åpnngsbrevet, som er første formelle skritt i en traktatbruddsak, peker på to konkrete feil.

    For det første mener ESA at den norske finansforetaksloven, når det gjelder tillatelse til oppkjøp, pålegger ytterligere vurderingskriterier utover de som er fastsatt i EØS-direktiver. I detalj gjelder det en vurdering av ordlyden rundt statens hjemmel til å nekte oppkjøp av hensyn til finansiell stabilitet.
     
    For det andre mener ESA til at Norge feilaktig har forvaltningspraksis for oppkjøp som er strengere enn kravene fastsatt i EØS-retten. Dette handler blant annet om et meldingskrav, og en praksis om at ingen enkeltaksjonær kan erverve 25 prosent eller mer av stemmerett eller kapital i forsikringsforetak og kredittinstitusjoner.

    «Norske myndigheter har nå to måneder på å uttrykke sitt syn før ESA kan beslutte å ta saken videre», skriver ESA i en pressemelding

  • (Foto: Lise Åserud/NTB)

    Datatilsynet mener E-tjeneste-lovendring ikke oppfyller kravene fra EMD

    For å tilpasse Forsvarets digitale grenseforsvar til de innvendingene som er fremkommet blant annet i Big Brother-dommen, foreslo departementet før sommeren en justering i lovteksten.

    (RETT24): Men det er ikke nok. Det mener i hvert fall Datatilsynet, som har levert høringsuttalelse om saken. Konkret gjelder forslaget etterretningstjenesteloven § 7-3, om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».

    Kort oppsummert handler det om at Forsvaret ønsker å lagre all datatrafikk som passerer norske grenser. Problemet er at man da også vil lagre trafikk mellom norske borgere i Norge, noe som i utgangspunktet ikke er lov. For å løse dette har man forsøkt å lage strenge systemer for uthenting av data fra det lagrede materialet. Men det forandrer ikke det faktum at informasjonen faktisk blir lagret. Datatilsynet skriver:

    «Datatilsynets hovedinnvending mot forslaget er at det fortsatt åpner for innhenting av metadata som lagres i 18 måneder uten en uavhengig forhåndskontroll og at mulighetene for å søke i disse opplysningene utvides sammenliknet med gjeldende lov. (...)

    Etterretningstjenesten har som oppgave å drive etterretning mot trusler utenfor Norge og skal ikke drive overvåking mot norske borgere. Tilrettelagt innhenting er lagt opp til å samle inn opplysninger fra internettkablene som krysser grensene, men på grunn av internetts struktur så vil også kablene inneholde trafikk mellom norske borgere i Norge som i hovedsak ikke er etterretningsrelevant, og stort sett alle brukere av internett vil berøres. Det er svært vanskelig å skille denne trafikken fra kun den grensekryssende trafikken.»

    De sentrale dommene fra EMD om dette kom i 2021.

    Les: Både Sverige og Storbritannia felt i EMDs storkammer for digitale grenseforsvar

    Flere spesialister på feltet uttalte etter disse dommene at bulk-innsamling av data ville være uaktuelt. Regjeringen valgte likevel å gå videre med systemet, om enn med noen tilpasninger. Det er disse tilpasningene som nå er på høring, og høringsfristen gikk ut tirsdag kveld.

  • (Foto: Scanpix)

    Krevde erstatning for sakskostnader på grunn av lagmannsrettens feilvurdering

    Selv om om lagmannsretten begikk «en klar og uomtvistelig feil», slik at dommen måtte oppheves, er det ikke statens ansvar å dekke de ekstra sakskostnadene.

    (RETT24): Det konkluderer Høyesteretts ankeutvalg i en ny kjennelse. Bakgrunnen var en drøftelse Hålogaland lagmannsrett gjorde om hvorvidt en bruksrett var bortfalt gjennom ulovfestet ekstinksjon. Dommen falt i november i fjor, men ble opphevet av Høyesterett i februar.

    Dermed ble det ny runde i lagmannsretten, noe som endte med forlik på hovedforhandlingens siste dag. I etterkant har en av partene krevd erstatning fra staten, som følge av ekstraregningen han fikk ved at saken måtte gå to runder i lagmannsretten.

    Høyesteretts ankeutvalg legger til grunn at lagmannsretten begikk «en klar og uomtvistelig feil» i ekstinksjonsdrøftelsen i fjor. Terskelen for å holde statens erstatningspliktig for dette, ligger imidlertid høyt, skriver retten. Avgjørende blir i denne saken at anførselen om ekstinksjon ikke sto sentralt i saken – det var en sen og subsidiær anførsel:

    «Redegjørelsen for anførslene i lagmannsrettens dom gir ingen holdepunkter for at noe annet enn god tro hos kjøperne ble problematisert. Det samme gjelder partenes disposisjoner og juridiske utdrag.

    Etter dette konstaterer ankeutvalget at de øvrige ekstinksjonsvilkårene ikke har vært noe tema ved behandlingen av saken. (...) Selv om retten har et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen, viker utvalget på denne bakgrunn tilbake for å konstatere at lagmannsretten er vesentlig å bebreide. I lys av hva som har vært det helt sentrale spørsmålet i saken, er feilen etter ankeutvalgets syn ikke så kvalifisert at det er grunnlag for erstatning.»

    Kjennelsen finner du her.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Høyesterett med ny dom om beregning av ménerstatning

    Den nye kapitaliseringsrenten på 2,5 prosent skal ikke legges til grunn før 1. oktober, slår Høyesterett fast.

    (RETT24): Dagens kapitaliseringsrente på fire prosent ble satt av Høyesterett i storkammer i i 2014. Høyesterett benyttet den gang anledningen til å si at det hadde vært en fordel om denne oppgaven ble overtatt av departementet. I høst ble dette en realitet, og regjeringen har besluttet at renten fra 1. oktober skal settes ned fra 4 prosent til mer realistiske 2,5.

    Les: Den nye kapitaliseringsrenten trer i kraft fra oktober

    Den lavere kapitaliseringsrenten er på voldsofferområdet anslått å øke utbetalingene med rundt 12 mill kroner per år. Saken Høyesterett avgjorde før helgen gjelder ménerstatning etter seksuelle overgrep, og saksøkerne har anført at den nye rentene må tas i bruk allerede nå, fordi noe annet vil stride mot prinsippet om full erstatning.

    Høyesterett er ikke enig, og kommer til at den nye rentene ikke skal legges til grunn tidligere enn regjeringen har vedtatt. Retten peker på at forskriftens paragraf om ikrafttredelse ellers ville være meningsløs, og legger til at det ved endring av rente alltid vil være én part som er uheldig, dersom erstatningen blir fastsatt like før eller like etter endringen.

    Dommen finner du her.

  • (Foto: Scanpix)

    Siv Hallgren overtar som leder av Statens sivilrettsforvaltning

    Siv Hallgren ble i fredagens statsråd utnevnt til ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning, og går dermed av fra sin nåverende stilling som leder av Gjenopptakelseskommisjonen.

    (RETT24): Hallgren tiltrådte sitt nåværende åremål i 2017, og avslutter derfor arbeidet i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker snaut to år før tiden.

    58 år gamle Hallgren har lang bakgrunn fra strafferettspleien, blant annet som advokat og partner i advokatfirmaet Elden gjennom ti år. Der jobbet hun både som forsvarer og bistandsadvokat. I har hun erfaring fra ulike roller i politiet, og som medlem av Helsepersonellnemnda, Særdomstolsutvalget og Tilregnelighetsutvalget.

    «Hallgren etterfølger Anne Pauline Jensen, som går av med pensjon. Hun starter i stillingen når Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer», skriver departementet i en pressemelding.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    (Eks...)-Milliardær tapte hele selskapet til datteren

    For å slippe skatt, overførte eiendomsmilliardæren allerede på 90-tallet hele selskapet til sin datter. Men for noen år siden ble de uvenner.

    (RETT24): Etter at konflikten mellom de to var et faktum, svarte datteren med å strippe sin far for alle verv i selskapene. Dette har faren tatt til retten. Der har han hevdet at overføringen av aksjene aldri var reell, kun proforma av skattehensyn.

    Det ble han ikke hørt med i tingretten i fjor, og nå er Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon. Lagmannsretten skriver:

    «Det foreligger ingen tidsnære bevis som sannsynliggjør en slik avtale og «felles forståelse». Heller ikke øvrige bevis tilsier at det forelå noen avtale om at aksjeoverføringen ikke skulle være reell».

    Dersom intensjonen var at gaven til datteren ikke var reell, ville det naturlige ha vært å formidle dette til både datteren og hans daværende ektefelle, mener lagmannsretten.

    Den nå forhenværende milliardæren anførte subsidiært at overføringen av aksjer måtte tilsidesettes som urimelig etter avtaleloven § 36. Heller ikke dette får vind i seilene. Retten peker på at overføringen av aksjene skjedde for 25 år siden, og mener det at det nå er oppstått konflikt ikke kan sette ham i posisjon til å kreve gaven reversert.

    Kapital beregnet i 2019 mannens formue til 1,2 milliarder kroner. Det gjør de etter alt å dømme ikke i år.

    Datteren var representert av Henning Harborg fra Thommessen, og er tilkjent nærmere halvannen million i sakskostnader for to instanser. Faren var representert av Kristian Voie Danielsen fra Varder.

    Dommen finner du her.

  • (Foto: Ørn E. Borgen/NTB)

    Oslo-Filharmonien vant mot Tono i lagmannsretten

    Rettighetsorganisasjonen Tono tapte ankesaken mot Oslo-Filharmonien i lagmannsretten. Stridens kjerne var betaling for fremføring av vederlagspliktig musikk.

    (NTB): Dommen falt i Borgarting lagmannsrett denne uken og saken fikk samme utfall som i Oslo tingrett, opplyser Oslo-Filharmonien i en epost til NTB. Saken omhandlet nivået på vederlaget for fremføringer av vederlagspliktig musikk.

    Da saken gikk for tingretten i august i fjor krevde Tono nær 1,8 millioner kroner av Oslo-Filharmonien for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2020. I tillegg ønsket rettighetsorganisasjonen at stiftelsen årlig skulle betale 0,55 prosent av sine totale driftsinntekter for det forutgående året.

    I begge rettsinstanser ble Tono dømt til å betale Oslo-Filharmoniens sakskostnader.

  • (Foto: Lise Åserud/NTB)

    Kulturdepartementet lyser ut juridisk utredning av doping-kontrovers

    En lovtolkning som sier at utøvere mellom 15 og 18 år ikke kan dopingtestes uten foreldrenes samtykke har ført til at Norge risikerer å bli utestengt fra OL.

    Begrunnelsen er manglende overholdelse av den internasjonale antidopingkoden.

    – Dette er en alvorlig situasjon som må løses, uttalte langrennssjef Espen Bjervig, da NRK først omtalte problemstillingen i august.

    Nå tar Kultur- og likestillingsdepartementet tak i saken. I en utlysning på Doffin etterspør departementet en utredning av behovet for og konsekvensene av å lovregulere mindreåriges selvstendige samtykkekompetanse til dopingtesting i idrett.

    «Formålet med oppdraget er å få et godt beslutningsgrunnlag for den videre behandlingen av spørsmålet. I utredningen skal en mulig lovregulering av mindreåriges samtykkekompetanse til dopingtesting drøftes med utgangspunkt i grunnleggende barnerettslige prinsipper og hensyn, herunder hensynet til barnets beste og barnets rett til å bli hørt», skriver departementet.

    Tidsrammen for hasteoppdraget er satt til 4-5 uker, med levering av rapport innen 25. november.

    Fristen for å levere tilbud er 11. oktober. Hele utlysningen finner du her.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Høyesterett opphever dom fordi en lagdommer var inhabil

    Den konstituerte dommerens karrieremessige bånd til forsikringsbransjen gjorde henne inhabil til å dømme i en trafikkskadesak, mener Høyesteretts ankeutvalg.

    (RETT24): Den verserende saken gjelder erstatning for personskade etter trafikkulykke, og i perioden mellom ankeforhandling og domsavsigelse ble partene oppmerksom på at en av dommerne har tilbragt nesten hele sin karriere i forsikringsbransjen.

    Med unntak for noen år som konstituert dommer, har hun vært i Tryg forsikring siden 1997, blant annet som fagsjef på personskadeområdet. Den verserende saken involverer ikke Tryg, men Høyesteretts ankeutvalg mener tilknytningen til bransjen likevel er så sterk at den kan bidra til å så tvil om hennes uavhengighet.

    Under henvisning til plenumsavgjørelsen i Holshipsaken fra 2016, der to dommere måtte vike sete som følge av deres respektive forbindelser til NHO, konstaterer ankeutvalget at habilitetsvurderingen er blitt strengere de siste tiårene.

    Ankeutvalget legger blant annet vekt på at dommeren mest sannsynlig vil gå tilbake til Tryg dersom hennes konstitusjon ikke ble forlenget.

    Kjennelsen finner du her.

  • (Foto: Terje Pedersen/NTB)

    Juristforbundet: 70 prosent av NAV-kontorene har ingen jurister

    – Vi er bekymret for hvordan rettsikkerheten blir ivaretatt med så få jurister ute på lokalkontorene, sier Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV.

    (RETT24:) Undrsøkelser Juristforbundet har gjort basert på sine egne medlemslister viser at kun 65 av landets 264 NAV-kontorer har egne jurister. Trondheim er ifølge dem blant kommunene der det ikke finnes en eneste jurist. Det skriver Juristforbundet i en pressemelding.

    Det er i alt 264-NAV-kontorerer i Norge, hvor av 65 har jurister, skriver forbundet. Tillitsvalgt Petersen mener NAV lider under en såkalt «generalistmodell».

    – Alle skal kunne gjøre alt i NAV. Men vi må ta innover oss at om NAV fortsatt skal ha tillit i samfunnet, må vi ha fokus på kompetanse og kompetanse på rett sted. I NAV er vi helt avhengig av tillit for å ivareta vår legitimitet, understreker hun, sier Petersen i pressemeldingen.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Borgarting inflasjonsjusterer oppreisning for drap

    Nylig slapp Høyesterett inn en sak om inflasjonsjustering av standardoppreisningen til etterlatte etter drap. Nå har lagmannsretten forskuttert resultatet.

    (RETT24): Som Rett24 omtalte sist uke, skal Høyesterett nå for tredje gang på kort tid inflasjonsjustere standardbeløp som i rettspraksis har stått stille i årevis.

    Den siste av de tre sakene stammer fra Borgarting, som skrev at det etter rettens syn var Høyesteretts oppgave å gjøre denne justeringen, ikke lagmannsretten. Saken er ennå ikke berammet.

    Nå er det imidlertid kommet en ny dom fra Borgarting, med en annen tilnærming. Lagmannsretten skriver:

    «Lagmannsretten er kjent med at Borgarting lagmannsrett i en senere avgjørelse ikke har fraveket den tidligere fastsatte normen, men dette er en avgjørelse som er sluppet inn til behandling i Høyesterett. Den ikke uvesentlige endringen i pengeverdi siden 2010 tilsier nokså klart at det da fastsatte normalnivået bør heves, og lagmannsretten finner at det bør tas utgangspunkt i 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør om lag 280 000 kroner.»

    Saken gjaldt en utilregnelig person som i 2020 drepte en mann med 38 knivstikk. Drapet skjedde i Sarpsborg. Mannen er overført til tvungent psykisk helsevern.

  • EMD får sin første kvinnelige president

    Den irske dommeren Siofra O'Leary ble mandag valgt til å overta som leder for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

    (RETT24): Hvem som skal være president bestemmes velges av og blant dommerne i domstolen. O'Leary overtar embetet når den nåværende presidenten, islandske Robert Spano, går av 1. november.

    EMD får dermed sin aller første kvinnelige toppleder siden institusjon ble opprettet for 70 år siden.

    O'Leary har vært dommer i EMD siden sommeren 2015, og har dermed snaut to år igjen av sin 9-årsperiode. Hun ble seksjonsleder siden 2020, og visepresident siden januar i år. Hun tok sin juridikum i Dublin og doktorgraden i Firenze. Hun jobbet i den administrative ledelsen i EU-domstolen i nesten 20 år før hun tiltrådte i EMD.

  • (Foto: NTB)

    Norges Hytteforbund vurderer søksmål om strømstøtten

    Norges Hytteforbund sier deres advokater er enige i at staten kan ha brutt Grunnloven ved å nekte strømstøtte til fritidsboliger. Nå kan det bli søksmål.

    (NTB): – Økland & Co som er vår samarbeidspartner i denne saken, mener det kan være grunnlag for å gå videre med bakgrunn i Grunnlovens paragraf 98 som omhandler forskjellsbehandling, sier leder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.

    Hytteforbundet har tidligere varslet at de vurderer å gå til sivilt erstatningssøksmål mot staten på grunn av høye strømpriser, og at deres advokater vurderer saken. Dette kan tyde på at de nå tar saken videre.

    Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen fordi de mener de ikke kan regnes som en husholdningskunde.

    Hytteforbundet mener på sin side at Norges rundt 500.000 hytter og fritidsboliger er en del av husholdningen for folk flest, og derfor burde omfattes av støtteordningen.

    Hytteforbundet har sendt et brev til Statsministerens kontor og Finansdepartementet hvor de gjør rede for sin side av saken.

  • (Foto: ECHR)

    Russland ute av Den europeiske menneskerettskonvensjon

    Fra og med fredag 16. september er Russland ikke lenger part i EMK, kunngjorde menneskerettsdomstolen fredag.

    (Rett24): Bakgrunnen er vedtaket som ble fattet i mars, der Russland ble ekskludert fra Europarådet med virkning fra et halvt år frem i tid. I kunngjøringen EMD gjorde fredag, fremkommer at kontoret til den russiske dommeren i Strasbourg dermed er nedlagt.

    Konsekvensen av dette er at det ikke lenger vil være mulig å påklage menneskerettsbrudd i Russland til EMD. Domstolen vil imidlertid fortsatt ta imot klager på krenkelser som er funnet sted før 16. september 2022.

    De 17.450 verserende klagesakene mot Russland som allerede ligger til behandling, vil bli ferdigbehandlet, opplyser EMD.