Denne uken tok en lang rekke domstolledere direkte kontakt med Justiskomitéen for å be politikerne gjennomføre regjeringens forslag til domstolsreform. Først i form av et brev fra sorenskriverne i landets elleve største domstoler, og deretter i form av et brev fra 19 sorenskrivere i til sammen 27 smådomstoler.

Senterpartiets Emilie Enger Mehl, som sitter i Justiskomitéen på Stortinget, er sterkt imot endring av rettskretsene, og mener brevet illustrerer hvordan Domstoladministrasjonen har «fjernet motstemmer forberedt sentralisering» ved å innføre felles ledelse ved smådomstolene.

– Det er positivt med innspill, og Senterpartiet tar selvsagt imot dette med interesse, men dette er ikke stemmen til 27 «smådomstoler». Med noen unntak er dette sorenskrivere i regionsentrum som vil legge andre domstoler under seg eller allerede leder flere domstoler i dag. Her står det for eksempel at Sunnhordland tingrett på Stord, Halden tingrett og Lofoten tingrett i Svolvær har signert brevet. Det er misvisende, for alle disse har mot sin vilje blitt underlagt sorenskrivere i henholdsvis Haugland tingrett i Haugesund, Fredrikstad tingrett og Salten tingrett i Bodø. I realiteten er det disse som uttaler seg, sier Mehl.

– Senterpartiet tar selvsagt imot dette med interesse, sier du – hva finner du mest interessant av det som fremkommer i brevet?

– Jeg ser at de viser til Domstolkommisjonens rapport, og skriver at dagens struktur er til hinder for å utvikle faglig sterke domstoler. Jeg har fortsatt til gode å se en påvist positiv sammenheng mellom kvalitet på avgjørelsene og store domstoler. Jeg ser også at moderat spesialisering er et gjentakende premiss, som nærmest har blitt en etablert sannhet etter at Domstolkommisjonen la frem rapporten sin. Jeg synes det er rart at det ikke er en større grad av bevissthet rundt en eventuell fravikelse av generalistprinsippet. Det er generelt lite debatt om dette, og adresseres heller ikke i brevet. De trekker frem problemer med rekruttering, men jeg mener det ikke er særlig godt begrunnet. Det har så vidt meg bekjent vært dommerstillinger i Oslo tingrett med kun 2 søkere og stillinger i mindre tingretter med titalls søkere, så dette varierer. Jeg ser ikke helt hvordan det skal være mer attraktivt å jobbe som ambulerende dommer mellom mange rettssteder, eller dommer uten fast arbeidssted, enn ved et trygt og fast arbeidsmiljø hos en selvstendig domstol. 

– Hva tenker du man kan gjør for å imøtekomme de bekymringene som sorenskriverne gir uttrykk for?

– Det er et stort behov for dommerstillinger også i de minste domstolene. Jeg er helt enig med kommisjonen i at det bør bli mindre bruk av midlertidige stillinger og konstituerte dommere. Jeg støtter dommerfullmektigordningen, men ved en del små domstoler er det behov for faste dommere fremfor fullmektiger. Når det gjelder å utnytte dagens regelverk til samarbeid på tvers av rettskretser ser jeg at de blankt avviser dette, mens andre sorenskrivere mener det er fullt mulig. Jeg vet at dette allerede gjøres i dag. Her mener jeg Domstoladministrasjonen må ta tak og lage et system som gjør dette praktisk. Regelverket er på plass, så dette går det an å få til praktiske løsninger på. Senterpartiet har foreslått fulldigitalisering av alle domstolene i flere år, men har blitt nedstemt i Stortinget. Nå ser det ut til at regjeringen endelig kommer etter. Det blir hele tiden satt likhetstegn mellom modernisering og sentralisering. Vi går ikke med på det premisset.

Vil ikke spesialisere

I brevet fra sorenskriverne i de 27 smådomstolene, trekker domstollederne blant annet frem situasjonen som vil oppstå i smådomstolene når NOUen fra særdomstolsutvalget følges opp. Utvalget, som var ledet av Hans Petter Graver, konkluderte med at barnesakene burde samles i enkelte spesialiserte domstoler. Heller ikke dette er et forslag Senterpartiet synes noe om.

– Når det gjelder bekymringen rundt barnesakene, mener Senterpartiet de ikke bør samles til noen få domstoler. Dette er den sakstypen det er mest av i mange av de små domstolene, og kompetansen er høy. Sentralisering av disse sakene vil skape lengre vei og økt belastning for barn og voksne i sårbare saker, og undergrave grunnlaget for en spredt struktur.

– Men Graver-utvalget mente dette nettopp av hensyn til kompetansen? I NOU'en skriver utvalget: «For å kunne få et sterkt fagmiljø, bør de utvalgte tingrettene som et utgangspunkt ha minst fem dømmende årsverk til behandling av barnesaker». Hvorfor mener du Graver tar feil på dette punktet? Og hvorfor trenger det bli lengre reisevei dersom de lokale rettsstedene opprettholdes? Kan ikke bare spesialistene ambulere etter behov?

– Disse sakene handler ikke om størrelsen på domstolene, men de personlige egenskapene til dommerne. Det blir ikke bedre av at domstolen er større. Alle domstolene har hatt de samme nasjonale retningslinjene for hvordan disse sakene skal behandles siden august 2016. Etter at retningslinjene kom, har DA rullet ut et kompetansehevingstiltak for alle dommere knyttet til håndteringen av barnelovsaker, nettopp for å sikre at alle domstoler behandler disse sakene på samme måte og med høy kvalitet uavhengig av størrelse, svarer Mehl, og peker på at fremhever at det ikke er påvist kvalitetsforskjeller avhengig av størrelse knyttet til behandlingen av sakene.

– Det er urealistisk å tro at man skal spare penger på at ambulerende dommere skal reise rundt for å løse dette. Det blir dyrt, vanskeligere å beramme for domstolen, og kostnaden havner fort på brukerne sin regning.