For en uke siden sendte regjeringen en proposisjon til Stortinget, der den foreslår en kraftig reduksjon i antall rettskretser, samtidig som antall rettssteder opprettholdes. I praksis innebærer dette at antall tingretter reduseres, men de gjenværende domstolene får lokale filialer der det i dag er selvstendige domstoler.

Les: Regjeringen vil kjøre videre med domstolsreformen

Sorenskriverne i landets elleve største tingretter var raskt ute med et brev der de ber Stortinget vedta forslaget, og nå følger en lang rekke smådomstoler etter. I et brev som torsdag ble oversendt til Stortingets justiskomité, skriver sorenskriverne ved i alt 27 tingretter blant annet:

«Selv om det blant oss kan være ulike syn på innretningen en slik utvidelse skal ha, vil vi som ledere i til sammen 27 små og mellomstore domstoler utrykke vår støtte til en helt nødvendig reform av domstolstrukturen i første instans.

Domstolkommisjonen har i sin utredning vist til at dagens domstolstruktur er til hinder for utvikling av faglig sterke domstoler. En utvidelse av rettskretsene er derfor helt nødvendig. Dette er vi enige i.»

På listen over tingrettene som har signert uttalelsen, finner vi blant andre Sør-Gudbrandsdal-, Valdres-, Vest-Telemark og Brønnøy tingretter, som er de fire minste tingrettene i landet, med til sammen sju dommårsverk.

– Hva er årsaken til at dere sender dette brevet?

– Det er jo fordi at selv om vi oss imellom har ulike syn på hvordan dette bør innrettes, så er vi alle enige om en helt grunnleggende ting, og det er at vi trenger en strukturreform, sier sorenskriver ved Inntrøndelag tingrett, Ivar K. Iversen.

– Hvorfor det?

– Det er for å sikre at vi har domstoler med en viss størrelse også i distriktene. Vi vet jo for eksempel at vi går mot en samling av barnesakene til enkelte domstoler med særlig kompetanse dersom vi ikke får til en strukturendring nå. Hva skjer med smådomstolene da? Ressursene vil følge saksmengden. Det å ikke gjøre noe er også et valg, men det er ikke god distriktspolitikk..

– Hvorfor kan man ikke bruke de hjemlene man har til å flytte saker mellom domstoler, som opposisjonen har pekt på?

– Fordi det aldri vil kunne gi den samme fleksibiliteten, og man får doble funksjoner av alt. Jeg håper virkelig Stortinget ikke velger å beholde status quo. Vi trenger robuste distriktsdomstoler, sier Iversen.

Ikke alle er enig

Ikke alle domstolene deler brevskrivernes syn på verdien av å endre rettskretsene. I Senja tingrett feiret de da FrP i vår signaliserte at partiet likevel ikke vil støtte domstolsreformen. Uten FrP vil regjeringen ikke få flertall, ettersom både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å legge reformen bort. Senterpartiets Emilie Mehl uttalte sist uke til Rett24:

– Det overrasker meg ikke at Monica Mæland vil dette, hun har ikke gjort annet enn å sentralisere som kommunalminister heller, og nå vil hun gjøre det som justisminister. Men hun får ikke gjort det uten et flertall, og flertallet har vært tydelig på at det vil være meningsløst å vedta en reform som dette. Jeg synes det er rart at de legger dette som et premiss for budsjettet, for dette har de visst i flere måneder at ikke vil bli noe av, sa Mehl, som sitter i justiskomitéen.

De 19 sorenskriverne som har signert brevet hun i går mottok, representerer:

  1. Alstahaug tingrett
  2. Alta tingrett
  3. Aust-Telemark tingrett
  4. Brønnøy tingrett
  5. Dalane tingrett
  6. Fredrikstad tingrett
  7. Fosen tingrett
  8. Gjøvik tingrett
  9. Halden tingrett
  10. Hammerfest tingrett
  11. Haugaland tingrett
  12. Hedmarken tingrett
  13. Inntrøndelag tingrett
  14. Indre Finnmark tingrett
  15. Lofoten tingrett
  16. Nord-Gudbrandsdal tingrett
  17. Ofoten tingrett
  18. Rana tingrett
  19. Salten tingrett
  20. Sarpsborg tingrett
  21. Sogn og Fjordane tingrett
  22. Sunnhordland tingrett
  23. Sunnmøre tingrett
  24. Sør-Gudbrandsdal tingrett
  25. Trondenes tingrett
  26. Valdres tingrett
  27. Vest-Telemark tingrett

Brevet kan du lese her