Rammen rundt opphavsrettssaken mellom VG og Rogstad var mildt sagt spesiell. Tidligere styreleder og firmaeier Steingrim Wolland hadde politianmeldt firmaets grunnlegger, Afzzal Ghauri for vold, og varslet søksmål om tvangsutløsning av aksjene.
Les: Steingrim Wolland forlater Rogstad med politianmeldelse, tilsynsvarsel og søksmål
Samtidig sto han i Høyesterett som rettslig medhjelper, på vegne av Rogstad, og prosederte saken mot VG. Og etter to dundrende tap i tingretten og lagmannsretten, endte det med en slags uavgjort og delte sakskostnader i Høyesterett.
– Viktig avgjørelse for fotografer
Kjernen i tvisten var at VG, i forbindelse med en kritisk artikkelserie knyttet til Advokatfirmaet Rogstads liv og levnet, gjenga profilbildene fra firmaets hjemmeside. I tillegg ble det benyttet et privat bilde hentet fra Facebook. Tingrett og lagmannsrett kom til at VG hadde rett til å bruke bildene gratis, med hjemmel i den såkalte sitatretten i åndsverkloven. Det er Høyesterett ikke enig i.
– Dette er en veldig viktig avgjørelse for alle norske fotografer. Sitatretten kan ikke brukes av media til å bruke andres bilder gratis, slik VG og Redaktørforeningen ville. Dommen utvider medienes adgang til å bruke bilder uten avtale, men det må betales, sier Wolland.
Betalingen ligger imidlertid an til å handle om helt andre summer enn det millionbeløpet Wolland anførte da saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett. Høyesteretts konklusjon er nemlig at VGs Rogstad-artikler var å regne som «dagshending» i lovens forstand. Dette utløser en særregel laget for at media ikke skal bli hindret av manglende bilderettigheter i et løpende nyhetsarbeid. Ved «dagshendinger» er media rett og slett gitt en særlig hjemmel til å «bryte» opphavsretten, mot å betale rettighetshaver et vederlag – også kalt en tvangslisens.
Normalt vil et slikt vederlag dreie seg om ikke veldig mange hundrelapper per bilde.
– Dommen er meget pressevennlig, hvilket er greit nok, og her har Norge en særlig vid skjønnsmargin. Høyesterett kunne slik sett landet på flere varianter, unntatt VGs om sitatrett, så dette er vi godt fornøyd med, sier Wolland.
Liten tvistesum – store kostnader
Akkurat hva som blir vederlaget, blir det imidlertid for en senere rettsavgjørelse å fastslå. Lagmannsrettens dom oppheves, og en eventuell ny dom må avgjøre beløpene. For Rogstads vedkommende ligger dermed mer penger i å få gjort noe med sakskostnadsavgjørelsene fra underinstansene. Disse har til nå gått langt over 700.000 kroner i Rogstads disfavør.
VGs prosessfullmektig, Halvard Helle, påpeker at Høyesteretts konklusjon er i tråd med avisens subsidiære påstand.
– Høyesterett slår fast at VGs artikler befinner seg i kjernen av undersøkende journalistikk og at de har stor allmenn interesse. Sakene defineres som dagshendinger selv om de omtalte forholdene til dels ligger flere år tilbake i tid. VG hadde i denne situasjonen rett til å publisere bildene uten samtykke, men det må altså betales et vederlag i ettertid. Resultatet er i tråd med VGs subsidiære påstand. Høyesterett uttaler at vi er i kjerneområdet for tvangslisensen i åndsverkloven § 36 andre ledd, og at fribruksregelen i § 29 da ikke er anvendelig. Slik saken var tilskåret fra ankeutvalgets side, innebærer dette at lagmannsrettens dom oppheves og at saken sendes tilbake til ny behandling i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten skal nå utmåle vederlaget for gjengivelsen av de fotografiene saken omfatter, sier Helle.
Som Helle uttaler, er ordet «dagshending» avgjørende for resultatet i Høyesterett. Lagmannsretten mente ikke VGs artikler var «dagshending». Retten pekte på at dette rettet seg mer mot hendelsesnyheter, der medias behov for å publisere under tidspress var sentralt.
VGs Rogstad-artikler var derimot stoff avisen hadde full kontroll på, og suverent kunne publisere etter forgodtbefinnende. Men likevel kan det kalles dagshending, mener altså Høyesterett, under henvisning blant annet til nyere praksis fra EU-domstolen. Førstvoterende Knut Erik Sæther skriver:
«Vi er utvilsomt i kjernen av undersøkende journalistikk av stor allmenn interesse. Advokatstanden er tillagt viktige funksjoner i samfunnet. Behovet for at pressen retter et kritisk blikk mot denne maktstrukturen er tilsvarende stort. Ved sine artikler avdekket VG svakheter ved domstollovens regulering av advokatvirksomhet, som allmennheten og myndighetene har behov for innsikt i. Etter at artiklene var publisert, sendte Justis- og beredskapsdepartementet 12. august 2020 på høring et forslag om å innføre krav om at eiere og ledelsen i advokatforetak må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Lagmannsretten legger til grunn at det er nærliggende å anta at det er en direkte årsakssammenheng mellom lovgivningsprosessen og VGs journalistiske arbeid.»
Hele dommen finner du her.
