Rett24 har den siste uken omtalt de forskjellige innleggene som er levert til EFTA-domstolens kommende høring i Nav-saken. Der fremkommer det at både ESA og EU-kommisjonen mener norsk praksis mest sannsynlig har vært feil helt tilbake til 1994.
Men det betyr ikke at de to er enige om jussen. Det sier Karin Fløistad, etter å ha lest gjennom innleggene.
– Den etter min mening viktigste avklaringen er uttalelsen om at de nasjonale oppholdskravene for ytelsen primært skal vurderes etter reglene om fri bevegelighet av personer. Med denne uttalelse sier Kommisjonen noe viktig om hvilket regelsett som skal anvendes. Og det er regelverket om fri bevegelighet av personer og ikke regelverket om fri bevegelighet av tjenester. Det er med dette utgangspunktet Kommisjonen uttaler seg om den norske praksisen. I motsetning til ESA, granskingsutvalget og Arbeids- og sosialdepartementet, mener Kommisjonen at de norske oppholdskravene var i strid med retten til fri bevegelighet av personer slik denne kom til uttrykk i den tidligere trygdeforordningen, sier Fløistad.
Fløistad utdyper synspunktene i denne kronikken.
Mens Kommisjonen lener seg på retten til fri bevegelighet av personer, lente granskningsutvalgets flertall seg på de såkalte tjenestereglene.
– Hva er den praktisk implikasjonen av denne uenigheten?
– Spørsmålet om de nasjonale oppholdskravene var i strid med retten til fri bevegelighet av personer, må avgjøres av domstolene. Og på dette punktet er det altså full uenighet mellom de ulike aktørene som har uttalt seg. Det er videre ingen tvil om at tjenestereglene generelt beskytter turisters rett til å motta tjenester. Spørsmålet i Nav-saken er imidlertid ikke om turister har rett til å motta tjenester, men om anvendelsen av disse reglene, for en fortsatt rett til å motta sykepenger på ferie/fritidsreiser. Kommisjonen identifiserer et helt sentralt skille mellom den retten turister har til å motta tjenester, og spørsmålet om fortsatt rett til å motta en trygdeytelse.
– Kan det begge ha rett, eller er det motstrid?
– ESA har i hvert fall et annet syn enn Kommisjonen på flere av spørsmålene. Mindretallet i Nav-granskingen var nettopp opptatt av muligheten for ulike syn på disse spørsmålene. Det skal bli spennende å se hva domstolene mener. I denne materien synes det etter mitt syn fortsatt klart at man skal være forsiktig med å kritisere både rettighetshavere og rettighetshåndhevere for manglende forståelse av regelverket, sier Fløistad.
