– I lys av EØS-saken er det behov for å se nærmere på forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og de internasjonale avtalene som Norge er bundet av, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i fjor sommer.

Derfor oppnevnte regjeringen et lovutvalg som skulle «gjennomgå forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering». Lovutvalget skulle blant annet følge opp funn som ble gjort av NAV-granskningsutvalget.

Tirsdag ble NOUen overlevert, og her skriver utvalget at en reell «EØStilpasning» av trygdelovgivningen «forutsetter etter utvalgets syn at man bygger opp hele folketrygdloven på nytt, og lar de forpliktelsene som følger av trygdeforordningen og øvrig EØS-rett være et grunnpremiss i utformingen av den. Utvalget har verken den sammensetning eller de rammebetingelser som kreves for et slikt arbeid».

Annonse

Vi søker advokater / advokatfullmektiger

Krevende å innarbeide

Så lenge utgangspunktet tas i dagens folketrygdlov, er utvalget kommet til at forsøk på en full «EØS-tilpasning» av loven neppe er mulig og ikke hensiktsmessig.

«Kompleksiteten og dynamikken i EØS-rettens føringer for folketrygdloven, og at det i utgangspunktet dreier seg om koordinering og ikke harmonisering, gjør det krevende å forsøke å innarbeide EØS-reglene i lovteksten. Trygdeforordningen er utformet med sikte på å bli anvendt sammen med de nasjonale trygdereglene og legger visse føringer for disse, men er ikke ment å erstatte disse reglene. Utvalget er ikke kjent med noen andre EØS-stater som har forsøkt seg på en omfattende EØS-tilpasning av nasjonal lovgivning på trygdeområdet», skriver utvalget, som har vært ledet av professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen.

Utvalget skriver også at en folketrygdlov som forsøksvis regulerer alle tenkelige grensekryssende scenarier, vil bli langt vanskeligere tilgjengelig for brukerne enn dagens lov.

Tre hovedgrep

Samtidig mener utvalget det er uheldig at dagens trygdelovgivning i liten grad informerer brukere av loven om Norges folkerettslige forpliktelser, og foreslår tre hovedgrep for å avhjelpe dette.

For det første mener utvalget at trygdeforordningene, og andre multilaterale folkerettslige trygderelevante forpliktelser, må gjennomføres på lovs nivå, og med klar angivelse av at disse ordningene har forrang fremfor øvrig trygdelovgivning. Dette forslaget skal sikre at Stortinget involveres når endringer i forordningene og koordineringsavtalene gjennomføres i norsk rett, noe som ikke skjedde da trygdeforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i 2012.

For det andre mener utvalget at folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven bør utstyres med relativt omfattende «folkerettsmarkører», som gjør brukerne oppmerksom på at lovens øvrige regler må tolkes og anvendes, og om nødvendig fravikes og suppleres, av trygdeforordningene og de øvrige koordineringsforpliktelsene som er gjennomført i norsk rett.

For det tredje mener utvalget at oppholdskravene knyttet til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger bør endres. Lovens ordlyd bør reflektere at oppholdskravet gjelder Norge, øvrige EØS-stater, Norden for øvrig, Storbritannia og/eller Sveits, «men vel å merke bare for de personene som kan påberope seg trygdeforordningen i det aktuelle saksforholdet». I dagens ordlyd er kun Norge nevnt direkte.

Annonse

Er du jurist og har lyst til å delta i Finanstilsynets tilsynsarbeid på revisjons- og regnskapsførerområdet?

Stort infobehov til brukerne

Utvalget skriver videre at kompleksiteten i reglene tilsier at «få, om noen, brukergrupper uten juridisk bakgrunn vil anvende lovverket som sin primære kilde for informasjon om trygdemessige rettigheter og plikter». Utvalget fremhever derfor et stort behov for at generell informasjon på NAVs nettsider, i rundskriv, brev og annet informasjonsmateriell, skal opplyse brukergruppene om sine rettigheter og plikter.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen sier til NTB at han lover å følge opp utredningen så raskt som mulig.

– Denne rapporten viser at arbeidet fortsetter, og at saken fortsatt prioriteres høyt. Regelverket var vanskelig å forstå og vanskelig tilgjengelig. Dette vil forhåpentligvis gi oss et lovverk som er klarere, bedre og sikrere, sier han.

NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene finner du her