På nyåret i fjor publiserte Hans Petter Graver den første i en serie på 12 artikler om juridiske helter gjennom historien. Nylig ble alle kapitlene utgitt i bokform, og der har Graver lagt til et etterord, i lys av de erfaringene som er høstet gjennom koronakrisen denne våren.

I etterordet peker Graver på hvor lett det viste seg å være å tilsidesette grunnleggende rettsstatsprinsipper, og det med stor støtte i befolkningen, straks samfunnet var preget av krise.

Rett24 publiserer i dag en forkortet versjon av Gravers etterord. Dette kan du lese her.

– Det vi har opplevd, er jo på langt nær så dramatisk som hva disse 12 i boken var med på. Og heldigvis reagerte jo instinktene riktig hos mange hos oss.

– Du skriver i etterordet at poengteringen av fellesskapet fremfor individet skaper ubehagelige assosiasjoner. Kan du utdype det?

– Politisk er det selvsagt helt ok å påkalle hensynet til fellesskapet. Men i den konteksten det her var snakk om, ved bruk av strafferetten, så bør man ikke preges for mye av slike tanker.

– Domstolkommisjonen skal til høsten levere resten av sin utredning. Hva slags lærdommer synes du den bør trekke av denne våren?

– Jeg vil vel håpe at de ser at institusjonene kanskje ikke er så sterke som vi har trodd. Det er en viktig lærdom å ta inn, både for å bygge inn barriérer i reglene, men ikke minst med tanke på det menneskelige aspektet.

– Hva tenker du på med det?

– Hvor lett det er å følge autoritetene. Når det er tilløp til moralsk panikk i befolkningen, så er dommere mennesker de også. Da er det spesielt viktig at dette tas inn i opplæringen av jurister. Vi har fått inn elementer av dette i etikkundervisningen på studiet, men et problem med dommerrollen er at den er veldig isolert. Mange dommere diskuterer i liten grad dilemmaer med personen på nabokontoret. Viktigheten av levende fagmiljøer er noe domstolkommisjonen må se på. Men nå så vi jo noen veldig positive tegn i vår også. Ankeutvalgets avgjørelse om varetektsfengsling viste at Høyesterett reagerte, og sto vakt om prinsippene. Men det gjorde jo ikke underinstansene, så den avgjørelsen gir både grunn til ettertanke og en viss optimisme.

– Da du påbegynte helteserien, hadde du ikke bestemt deg for hvem som skulle være med. Hvem av de 12 du endte med vil du trekke frem?

– Jeg har jo valgt noen som bevisst er litt kontroversielle, som for eksempel Reichborn-Kjennerud. Men jeg synes kanskje at den guatemalske dommeren, Barrios, er veldig imponerende. Men det er mange å ta av, sier Graver.

Egil Reichborn-Kjennerud er, som Graver påpeker, en «helt» med bismak. Mannen var frontkjemper, nazist, og dommer i Quislings kommissariske Høyesterett. At erkelandssvikeren likevel kommer med på Gravers helteliste, skyldes at han nektet å bidra til justismordet mot politifullmektig Gunnnar Eilifsen. Terboven krevde Eilifsen henrettet for ordrenekt, etter at han nektet å arrestere tre kvinner som hadde unndratt seg tysk arbeidstjeneste. For å få til dette, ble det laget en ny lov om dødsstraff, som ble gitt tilbakevirkende kraft. Reichborn-Kjennerud sa da at dersom Norges frihet avhang av et justismord, så fikk det heller være med friheten. Han sa også at hva angikk ham selv, så fikk de heller skyte ham.

Dessverre for Eilifsen hadde de to andre dommerne i saken mindre ryggrad, og politimannen ble til slutt henrettet, mot Reichborn-Kjenneruds stemme.

«Må en helt være uskyldsren og hvit, eller kan et menneske som opptrer umoralsk og forferdelig, også være en helt i en enkelt sak?», spør Graver i kapittelet. Meningene vil nok være delte. De tolv som kom med på Gravers helteliste er i hvert fall:

  1. Mandrup Pedersen Schønnebøl, lagmannen som stoppet hekseprosessene
  2. James Edwin Horton, dommeren i Scottsboro-saken
  3. Lothar Kreyssig, den samvittighetsfulle dommeren
  4. Den norske Høyesterett mot tyske bajonetter
  5. Hans Langeland, dommeren som hyllet kongen
  6. Hans Georg Calmeyer, Hitlers ulydige byråkrat
  7. Andreas Cervin, en sjøens helt
  8. Egil Reichborn-Kjennerud, helten som også var skurk
  9. Aharon Barak, en dommer på slagmarken
  10. Iris Yassmin Barrios, dommeren som setter militærdiktatorer på tiltalebenken
  11. Małgorzata Gersdorf, en modig kvinne i Polen
  12. Tante Lydia i Gilead, en juridisk helt fra fiksjonens verden