Å henge med på hvem som har ment hva og hvorfor i NAV-saken er en øvelse med mange C-momenter. Men sist uke ble altså en svært omdiskutert arbeidsgrupperapport fra 2014 lekket til media. Granskningsutvalget til NAV-saken fikk den til sitt arbeid, men den har ikke vært offentliggjort i sin helhet. Regjeringens begrunnelse har vært at den er et internt dokument.

Les fra 2020: «Arnesen – Det «hemmelige» Nav-dokumentet fra 2014 inneholder ikke noe nytt»

Til slutt lekket den altså likevel, og spørsmålet er nå om det som fremkommer der fremstiller NAV-saken i noe annet lys enn hva vi allerede visste fra granskningsutvalgets NOU.

Svaret på det er nei, mener professor og EØS-spesialist Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB.

– Noe annet ville vært overraskende

Han mener det granskningsutvalget refererte fra rapporten, er dekkende for innholdet i den.  Eller sagt med andre ord – rapporten inneholder ikke mer enn hva vi har visst siden NOU'en kom i 2020.

– Ut fra de delene av rapporten som nå er kjent, kan jeg ikke se at det er grunnlag for å anklage granskningsutvalget for å ha gitt et fortegnet bilde. Noe annet ville for øvrig vært svært overraskende. Granskningsutvalget vek jo ikke tilbake fra å rette hard kritikk mot nær sagt alle involverte, og noen grunn til at de skulle behandle akkurat denne rapporten annerledes, er det ikke lett å få øye på, sier Fredriksen.

I NOU'en refererte granskerne rapporten blant annet slik:

«I samtlige kapitler understrekes det at krav om faktisk opphold i Norge ikke kan gjøres gjeldende i EØS, og at den eneste måten å begrense utbetalingene derfor er å skjerpe inn bruken av aktivitetskrav. I den sammenheng presiserer arbeidsgruppen at slike aktivitetskrav må være egnet og nødvendige for å oppnå formålet de forfølger.»

Samtidig peker Fredriksen på ett, konkret avsnitt i rapporten som kan synes tvetydig. Det er setningen:

«Arbeidsgruppen antar at EØS-retten gir statene relativt stor frihet til å fastsette slike begrensninger i retten til å motta en trygdeytelse ved fravær fra landet, forutsatt at reguleringen utformes på en ikke-diskriminerende måte.»

– Akkurat denne uttalelsen kan isolert sett forstås på to måter. Enten som at arbeidsgruppen her bare sikter til ulike aktivitetsplikter, og dermed, med rette, forutsetter at de rene oppholdskravene i loven ikke kunne anvendes i EØS-rettslig sammenheng. Det er slik granskningsutvalget forsto det, og på det grunnlaget legger de til grunn at arbeidsgruppens medlemmer åpenbart ikke kunne være kjent med at NAV praktiserte oppholdskravene, sier Fredriksen.

Ingen «smoking gun»

Den andre mulige tolkningen er at arbeidsgruppen, i likhet med NAV, trodde at de kunne praktisere et oppholdskrav i Norge som vilkår for å motta ytelser, så lenge man ikke diskriminerte. Men heller ikke dette vil gjøre rapporten til noen «smoking gun», mener Fredriksen.

– Det er jo en tolkning som forutsetter at arbeidsgruppen tok feil på samme måte som NAV, sier Fredriksen. Han mener debatten bærer preg av at betegnelsen «eksport» brukes på ulike måter.

– Noe av problemet er at eksportbegrepet er lett å misforstå. I den daglige diskusjonen brukes det gjerne om alle former for utenlandsopphold med en trygdeytelse. Granskningsutvalget har imidlertid rett i at denne rapporten kun handler om eksport i egentlig forstand. Det vil si ytelser utbetalt til borgere bosatt i andre EØS-land.

– Men arbeidsgruppen sneier jo innom spørsmålet om midlertidig opphold i utlandet?

– Ja, men det er en sidebemerkning, som nettopp av den grunn ikke forfølges videre. Rapporten handler om mulighetene for å begrense utbetalinger til EØS-borgere bosatt i andre EØS-land, og det er noe annet. Så jeg klarer altså ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun».

– Hva legger du i det?

– At rapporten på noe vis skulle underbygge en påstand om at man i departementet eller hos regjeringsadvokaten var klar over at NAV og påtalemyndigheten håndhevet et oppholdskrav som var EØS-stridig. Og at man altså stod og så på at personer ble straffedømt uten hjemmel i lov. Det er en drøy påstand, sier Fredriksen.

Han mener hemmeligholdet av rapporten har bidratt til en mistenkeliggjøring av både rapporten og av granskningsutvalget. 

– Slik saken har utviklet seg, er det bra at vi nå har fått se i hvert fall deler av rapporten. Det kan forhåpentligvis bidra til å roe gemyttene. Ingen er tjent med at debatten sporer helt av.

– Så du er ikke enig professor Ingunn Ikdahls uttalelse om at denne rapporten stiller NAV-saken i et nytt lys?

– Nei, ikke rapporten som sådan. Men Ikdahl er blant dem som prøver å holde debatten på sporet. Og det kan selvfølgelig tenkes at en hypotetisk offentliggjøring i 2014 kunne ledet til en diskusjon, som igjen kunne ført til at noen stilte spørsmål ved praktiseringen av oppholdskravene. Det får vi jo aldri svar på, sier Fredriksen.