I Arnesen-rapporten fra i vår, refererer utvalget fra et dokument laget av interdepartemental arbeidsgruppe. Her drøftes «problemstillinger knyttet til eksport av velferdsytelser, det vil si utbetaling av velferdsytelser til personer som ikke bor i Norge».
I Arnesen-utvalgets rapport pkt 9.3.3 kan vi lese at arbeidsgruppen mente krav om faktisk opphold i Norge ikke kan gjøres gjeldende i EØS, og at den eneste måten å begrense utbetalingene derfor er å skjerpe inn bruken av aktivitetskrav.
Dette dokumentet har regjeringen nektet å offentliggjøre, til tross for innsynsbegjæringer både fra akademia og media. Regjeringen begrunner avslaget med at rapporten er et internt dokument.
Til Aftenposten sa SVs Freddy André Øvstegård i går at han lurer på hva regjeringen har å skjule:
– Det er provoserende at regjeringen velger å holde tilbake informasjon i det som er Norges største rettsskandale, og hvor statsministeren og flere arbeids- og sosialministre har sagt at alle steiner skal snus. Men det gjelder tydeligvis ikke denne steinen, sa Øvstegård, som sitter i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité.
Følg Nav-høringen fra EFTA-domstolen live her i dag.
– Alt står i Nav-rapporten
En som derimot har lest hele det omstridte dokumentet, er professor Finn Arnesen, og resten av Nav-utvalget. Arnesen understreker overfor Rett24 at det aktuelle arbeidsutvalgets mandat kun dreide seg om personer bosatt i utlandet, ikke om personer på reise, som Nav-saken dreier seg om.
– Så kan man jo spørre seg om dette burde ledet noen til å tenke også på situasjoner der man er midlertidig i utlandet, og det er derfor vi tok det med i rapporten, sier Arnesen.
– Er det noe mer i denne rapporten som kunne kaste lys over diskusjonen som foregikk i 2014?
– Det man trenger å vite om denne arbeidsgruppens arbeid står i Nav-rapporten. Det viktigste er jo det vi gjengir fra mandatet, nemlig at de skulle se på ytelsesmottakere bosatt i utlandet. De diskuterer jo kun oppholdskravet med dette perspektivet. Mandatet deres dekket ikke den diskusjonen som vi i utvalget har sett på.
– Ville ikke offentligheten fått mer informasjon om Nav-saken om denne rapporten ble offentlig?
– Ikke mer enn det man får av vår rapport.
ESA reiser ny sak
I går ble det også kjent at ESA både reiser sak mot Norge i tilknytningen til Nav-komplekset. Saken ESA reiser, har imidlertid en annen innfallsvinkel enn den praksisfeilen norske myndigheter erkjente i fjor høst.
– Det ESA reiser sak om nå, er den norske lovgivningen – ikke hvordan det har vært praktisert. Dette er altså noe annet enn den praksisfeilen som ble konstatert av regjeringen i fjor høst. Det ESA sier, er at selv om trygdeforordningen er gjennomført med forrang i norsk rett, så er den gjennomført på en slik måte at plikten til klar og tydelig gjennomføring av EØS-forpliktelsene er brutt. De viser her både til den manglende justeringen av folketrygdeloven i forhold til de reglene som følger av forordningen, og den manglende justeringen i forhold til dem som følger av EØS-avtalens hoveddel.
– Og i det siste ligger vel da implisitt et 1994-skjæringspunkt for når feilen er oppstått? For traktatens hoveddel har jo ikke vært endret.
– Det er korrekt.
– Hvorfor tror du dette kommer akkurat nå, dagen før høringen i EFTA-domstolen?
– Det er et godt spørsmål. Det kan jo tenkes det er noen synspunkter de ønsker å få frem. Men det kan jo også være andre forhold som forklarer at dette kommer i dag.
Kommunikasjonssjef i ESA, Jarle Hetland, sier til Rett24 at ESA egentlig ønsket å sende ut denne saken tidligere.
– Planen var å sende dette brevet tidligere, men vi er blitt litt forsinket av forskjellige grunner, blant annet covid. Men det har også spilt inn at vi ønsket å sende ut en helhetlig pakke om denne saken. I tillegg til den formelle saken mot Norge, sender vi også et brev til norske myndigheter der vi ber om mer informasjon, for å kunne vurdere spørsmålet om praksis tilbake til da traktaten trådte i kraft i 1994. Dessuten overleverte vi samtidig høringsnotatet til den forestående saken i EFTA-domstolen om eksport av dagpenger.
Den siste saken Hetland refererer til, er en sak forelagt fra Borgarting lagmannsrett, som Rett24 omtalte her.
