Mens straffesaker aldri blir så gamle at de ikke kan gjenåpnes, har sivile saker en absolutt tidsfrist på 10 år. Dette prinsippet er nå blitt satt på spissen i to saker på kort tid, først i Tengs-saken og så i saken mot Viggo Kristiansen.

Nå sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Rett24 at hun ikke er avvisende til å gi en lovendring tilbakevirkende kraft. I så fall vil begge erstatningsdommene potensielt kunne oppheves.

– Jeg understreker at spørsmålet om gjenåpning i Tengs-saken nå er til behandling i Agder lagmannsrett, og jeg kan ikke kommentere den saken spesielt. Som jeg varslet forrige uke, vil vi se på muligheten for å foreslå lovendringer i reglene om gjenåpning av erstatningsdommer som er pådømt som del av en straffesak, slik som i Tengs-saken. Jeg vil ikke utelukke at det kan foreslås endringer som også kan få virkning for saker tilbake i tid, men det er for tidlig å si om dette er mulig uten å komme i konflikt med forbudet mot å gi lovendringer tilbakevirkende kraft. Derfor vil jeg være forsiktig med å skape forventninger overfor en familie som har kjempet en kamp i over 20 år. Men det er mitt ønske å bidra med det jeg kan for å gjøre noe for denne familien. Det er en vond og trist sak, sier Mehl.

Annonse

Er du en relasjonsbygger som trigges av et solid fagmiljø?

Forslag fra Hov

Uttalelsen kommer som et svar på innspillene professor Jo Hov fremførte sist uke. I et intervju med Rett24 sa han for det første man kanskje ikke trengte noen lovendring i det hele tatt, ettersom uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 og Grunnloven § 96 uansett, muligens, vil føre til en innskrenkende tolkning av fristregelen.

Tvistelovens ordlyd om 10 års frist for gjenåpning er helt absolutt. I proposisjonen skrev departementet at adgangen til gjenåpning bør knyttes til bestemte formulerte kriterier «selv om et system med faste kriterier kan føre til urimelige resultater i enkelttilfeller». Spørsmålet om sivile krav som springer ut av en straffesak, ble imidlertid ikke drøftet særskilt.

– Jeg setter pris på Hovs betraktninger. Han peker på kjernen i noe av det vi må vurdere. Det er et nyttig bidrag til departementets arbeid, som vil ta noe tid. Dette er en kompleks materie. Et eventuelt lovforslag må utredes og sendes på alminnelig høring før det kan fremmes for Stortinget, sier Mehl.

Får støtte fra flere

Justisministeren mener det er gode grunner til at foreldelsesfristen er satt til 10 år i sivile saker, og peker at partene skal kunne innrette seg etter en rettskraftig dom, og at de skal kunne legge en sak endelig bak seg.

– Jeg mener likevel det er riktig å se på om det kan være grunnlag for en snever unntaksregel for de særegne og nokså få tilfellene hvor det er pådømt et sivilt krav som del av en straffesak hvor man er frifunnet for den straffbare handlingen etter strafferettslige beviskrav, sier Mehl.

Flere andre har gitt uttrykk for samme standpunkt som Hov. Blant dem er professor Morten Holmboe og advokat Jon Wessel-Aas.

– Jeg er enig med Hov i at det i hvert fall er prosedabelt at det går an å gjøre dette uten lovendring. Men jeg er også enig med ham i at det er bedre med en lovendring, som harmoniserer foredelsfristen i straffesaker med fristen for sivile krav som springer ut av straffesaker. Dette bør man kunne gjøre uten å komme i konflikt med forbudet mot tilbakevirkende kraft, så lenge staten går inn og kompenserer for eventuelle økonomisk tap hos partene, sier Wessel-Aas.