– Kommunenes hastevedtak er et rettssikkerhetsproblem

Mens mye av den offentlige debatten den siste uken har dreid seg om rettsikkerhetsproblemene i den nye koronaloven, har stadig flere norske kommuner tatt i bruk den relativt vide unntakshjemmelen som allerede finnes i smittevernloven § 4-1. Før helgen var totalt 26 slike lokale forskrifter kunngjort.

I Fauske har man nå en straffesanksjonert regulering av voksnes ansvar for jevnlig å veilede om personlige hygienetiltak. I Frøya er det forbudt å oppholde seg utendørs over tid sammen med mennesker fra en annen husstand. Og flere kommuner har innført forbud mot mennesker fra andre kommuner å reise inn i kommunen.

Fortviler

For å tøyle den kommunale lovgivningen, har regjeringen beordret Fylkesmennene om å følge med på eventuelt uforholdsmessige lokale forskrifter. Departementet fremhever blant annet at dagligvarebutikker er blitt pålagt restriksjoner på salg av frukt og grønt, brød- og bakervarer og smågodt.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke forteller at de den sist uken har fått en rekke henvendelser fra fortvilte medlemmer, blant annet fra entreprenører som nektes å krysse kommunegrenser.

– I en tid hvor vi har en situasjon hvor de samfunnsøkonomiske konsekvensene så langt overskygger de helsemessige, så er det bekymringsfullt å se at smittvernoverleger rundt om i Norge fatter vedtak som Folkehelseinstituttet mener har liten eller ingen effekt, sier juridisk direktør Elin Spjelkavik.

Hun peker på at en lang rekke bedrifter har måttet stenge som følge av at myndighetene har bedt publikum om å holde seg borte.

– At dette skal eskaleres ytterligere som følge av unødige lokale smitteverntiltak, kan medføre at bedrifter som ellers kunne ha drevet sin virksomhet videre nå må avvikle. Dette vil igjen kunne gi store negative konsekvenser på lokalsamfunnet, sier Spjelkavik.

I en kronikk Rett24 publiserer i dag, skriver hun at kritikken mot Stortingets nye koronalov muligens er berettiget på teoretisk grunnlag, men at i den praktiske hverdagen fremstår kommuneoverlegenes adgang til å fatte hastevedtak som et langt mer aktuelt rettssikkerhetsproblem.

– Problematisk

Virke får langt på vei følge av professor Hans Petter Graver. I en annen kronikk Rett24 publiserer i denne sammenheng, skriver han at mange av de bestemmelsene som nå er fastsatt står i et tvilsomt forhold til krisehjemmelen i smittevernloven.

– Det er for eksempel å strekke begrepet «møter og sammenkomster» langt å gi regler om besøk i private hjem hvor medlemmer fra flere husstander er samlet. Det er også vanskelig å se hva som er hjemmelen for å regulere håndhilsing og klemming, og å påby foresatte jevnlig å veilede om personlige hygienetiltak. Alt dette er god skikk, men det hører neppe hjemme i en forskrift hvis overtredelse er belagt med fengselsstraff, skriver Graver.

Aller mest problematisk mener han det er med de lokale karantenebestemmelsene. Graver mener det det er klart at kommunen ikke kan forby innreise til kommunen, eller pålegge innreisende karantene. Han mener kommunene risikerer erstatningsansvar overfor de som rammes av ulovlige forskrifter.

– Etter de sterke oppfordringene som er rettet mot kommunene fra statlig hold, kan man neppe utelukke ansvar for kommuner som opprettholder karantene og innreiseforbud, skriver Graver.