I fjor høst fikk omtrent en halv million selskaper plikten til å kartlegge og dokumentere hvem som er selskapenes reelle rettighetshaverne er. Hensikten er å skape et verktøy for å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.
Hvitvaskingsutvalget foreslo opprinnelig at registeret som utgangspunkt kun skulle være tilgjengelig for offentlige myndigheter, men Solberg-regjeringen valgte å utvide innsynsretten til «enhver», uten krav om innlogging eller gebyr.
Begrunnelsen er EU-direktiv, som pålegger medlemsstatene å gjøre eierskapssregistere allment tilgjengelig.
– Registeret vil bidra til økt åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettshavere, og er et viktig tiltak for å motvirke hvitvasking, korrupsjon og skattekriminalitet, uttalte daværende næringsminister Iselin Nybø (V).
Ny EU-dom
Nå viser det seg at både EU-kommisjonen og norske myndigheter kan ha dratt offentligheten for langt. Sist uke kom nemlig EU-domstolen med en storkammerdom, der den slår fast at EU-direktivet strider med den grunnleggende retten til personvern i EU-charteret.
– Etter direktivet skal det registreres detaljerte og omfattende opplysninger om fysiske personer i registeret. Det EU-domstolen sier i storkammer er i korthet at direktivets krav om at samtlige opplysninger registrert i registeret skal være tilgjengelig i alle tilfeller og for enhver person, ikke er forenlig med artikkel 7 og 8. En slik behandling av personopplysninger går både lengre enn det som er strengt nødvendig, og er uproporsjonal.
Det sier professor ved UiB Jon Petter Rui, som ledet Hvitvaskingsutvalget.
– Etter min vurdering går den norske loven og forskriften lengre enn det som er strengt nødvendig og proporsjonalt.
– Så hva betyr denne dommen i praksis for oss?
– Den betyr at loven må endres. Jeg tenker at dette ikke er så overraskende. EU-domstolen har i etterhvert tallrike saker på mange samfunnsområder slått ned på lagring av personopplysninger i form av «lagring av alt om alle». Men jeg ser at enkelte land nå midlertidig har stengt ned sine registre. Det har de nok gjort for å finne ut hvordan de skal løse saken. Men EU-domstolen har på ingen måte «stengt ned» registeret over reelle rettighetshavere. Dette handler om innsynsretten i registeret, sier Rui.
– Så hva slags lovendring må vi gjøre?
– Jeg tenker jo at det forslaget Hvitvaskingsutvalget opprinnelig foreslo er et godt alternativ, sier Rui.
Utvalgets forslag
I NOUen foreslo utvalget en bestemmelse der offentlig myndighet fikk tilgang til registeret, samt rapporteringspliktig som ledd i arbeidet med gjennomføring av kundetiltak og løpende oppfølging etter hvitvaskingsloven.
I tillegg kunne «andre med et legitimt behov for opplysningene» gis tilgang mot gebyr og etter en skjønnsmessig vurdering.
– Eksempler på andre enn rapporteringspliktige og offentlige myndigheter som kan gis innsyn, er forskere, og journalister og andre som driver med undersøkende journalistikk, og da opp mot hvitvasking og terrorfinansiering. En slik regulering av tilgangen til opplysninger i registeret over reelle rettighetshavere tenker jeg er det lengste man kan strekke seg, uten å trå retten til personopplysninger og privatliv etter Charteret artikkel 7 og 8 for nær, sier Rui.
Selv om loven trådte i kraft allerede i fjor, er den grunnleggende søkefunksjonen ennå ikke på plass. Dette fordi det ennå ikke er bevilget penger til den tekniske konstruksjonen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år inneholder heller ingen bevilgning.
Ifølge E24 har både Høyre, Rødt, MDG, SV og Venstre de 23 millioner kronene dette er beregnet å koste inne som tilleggsbevilgning i sine alternative statsbudsjetter.
