Domstolkommisjonen fremmet høsten 2018 et forslag om å redusere antall tingretter med to tredeler. Dette møtte massiv distriktspolitisk motstand, og ble raskt skrotet. I stedet sendte Regjeringen på høring et forslag om å redusere antall tingretter uten å legge ned de lokale rettsstedene.

I mai kom så pressemeldingen der FrP varslet at de, i likhet med opposisjonen, ville stemme nei til dette forslaget. Dermed kunne det se ut som om hele arbeidet ble lagt dødt.

Les Jenny Klinge (Sp): Kva skjer med domstolane når DA tapar?

Men fullt så enkelt var det ikke, skulle det vise seg. Nå sier FrP at motstanden som var der i vår, ikke nødvendigvis trenger være der i høst.

Ap: – Sniknedleggelse

– Vi har jo ikke behandlet saken i Stortinget ennå, og det må vi gjøre på en grundig måte. I høringen fremkom det at det er veldig delte meninger om dette, men det jeg reagerer på, er at en del av de synspunktene er basert på en grunnleggende mistillit til hensikten bak reformen, sier Per-Willy Amundsen (FrP). Han var justisministeren som i sin tid nedsatte Domstolkommisjonen, og slik sett hele reformforslagets far.

– Dette er helt klart en sniknedleggelse av våre tingretter, sa Aps justispolitiske talsperson, Lene Vågslid, til Dagbladet i helgen. Under høringen onsdag stilte Jenny Klinge spørsmål til DAs styreleder om det forelå en plan om å redusere antall rettssteder, noe han avviste. Amundsen er enig.

– Det hevdes at dette er en sniknedleggelse, men Fremskrittspartiet er ikke interessert i å nedlegge noen rettssteder. Det må de gjerne mene at vi er, men vi ønsker å styrke tingrettene. I den grad det skulle være noen fare for sniknedleggelse, er Stortinget fullt i stand til å håndtere det gjennom våre vedtak, sier Amundsen.

Sorenskriver på Senja Frank Kjetil Olsen, som lenge har vært en uttalt motstander av sammenslåinger, kalte prosessen «uverdig».

Forhandler med H

– I mai virket det som om FrP var blitt motstandere av reformen, hva er skjedd siden?

– På det tidspunktet mener jeg det var riktig å stoppe prosessen, ettersom det da pågikk parallelle sammenslåingsprosesser både i Østfold og på Romerike, som ikke ble satt i sammenheng med den overordnede prosessen. Og nå er det ikke slik at vi har tatt stilling til proposisjonen, men vi mener det er hensiktsmessig å behandle dette samlet. Nå er det også klart at strukturreformen vil ha budsjettmessige konsekvenser, og da er det naturlig at dette forhandles i forbindelse med statsbudsjettet. Vi må sørge for to ting, vi trenger en struktur som går framtiden i møte, og som samtidig tar vare på distriktene.

Amundsen mener Domstolkommisjonens arbeid peker på flere problemstillinger som har sammenheng med strukturdebatten.

– En ting jeg mener er interessant, er fremveksten av alle nemndene som tvisteløsere. Det er selvsagt gjort i beste mening, for å få raske og effektive prosesser, men det er skjedd stykkevis og delt, uten en overordnet politisk diskusjon. Vi ønsker å flytte mange av disse vikte prosessene tilbake i domstolene, men da må vi styrke tingrettene, sier Amundsen.

Saken vil etter alt å dømme bli avklart i sammenheng med statsbudsjettet, det vil si senest før jul.

Rett24 publiserer i dag en kronikk fra hver av sidene i debatten:

Videopptak av høringen på Stortinget finner du her