– Vi har ikke avvist det endelig, men min analyse er at dette er et politisk Mount Everest. Dette blir en vanskelig lovgivning å få gjennom, både i mitt eget og i andre partier. Jeg tror dette er en blindvei, sier justispolitisk talsmann for Høyre, Peter Frølich.
Forslaget han snakker om, er forslaget regjeringen sendte på høring for halvannen uke siden, om å redusere bruken av meddommere i både lagmannsrettene og tingrettene. Planen er utarbeidet av Domstoladministrasjonen, og går ut på å kutte antall meddommere i lagmannsrettene fra fem til tre. I tillegg ønsker DA å øke antall saker som kan avgjøres som enedommersaker i tingrettene. Hensikten er å gjøre det enklere å overholde avstandskravene rettssalene, og slik få gjennomført flere saker.
Blandet i høringen
I den korte høringsrunden fikk planen tommel ned fra Advokatforeningen, mens Dommerforeningen og Riksadvokaten støttet forslagene.
I tiden etter at Domstoladministrasjonens notat ble utarbeidet, er imidlertid premissene endret, ettersom det anbefalte avstandskravet er endret fra minimum to til minimum én meter. Og enda mindre om man bruker plexiglass mellom aktørene.
– Vi var i tvil om vi i det hele tatt skulle sende dette forslaget på høring, ettersom de politiske utsiktene ser så vanskelige ut. Jeg er ikke i posisjon til å avvise politikk, verken på vegne av eget eller andres parti, men jeg har rådet domstolene til å jobbe parallelt med å finne andre løsninger. Det bør være enklere nå som smitterådene er endret fra to til én meters avstand, sier Frølich.
Dobles med én meter
I et innlegg på Rett24 søndag, skrev sorenskriver Yngve Svendsen at det nye avstandskravet medfører en dobling av antall rettssaler som kan brukes i Oslo tingrett.
– Det er veldig lovende, og det gjør meg optimistisk til at vi ikke trenger å gå denne kontroversielle omveien om reduksjon i antall meddommere. Jeg forstår domstolenes frustrasjon, og deres behov for i det minste å gjennomføre en høring. Men når det er sagt, så har dette forslaget så mange betenkelige sider ved seg, at jeg tror det vanskelig vil la seg gjennomføre, sier Frølich.
I høringsrunden skrev Riksadvokaten:
«I denne situasjonen - og i en situasjon med fortsatt betydelig usikkerhet om epidemiens utvikling - fremstår det klart nødvendig med kompenserende tiltak. Det er selvsagt et skjønnsspørsmål hvor langt man skal gå, og det er vanskelig å si noe sikkert om effekten av de enkelte forslag i høringsnotatene. Man må imidlertid ha den samlede effekten i tankene, og de foreslåtte endringer i prosessregelverket synes samlet sett velbegrunnede og balanserte.»
Advokatforeningen skrev på sin side:
«Det bør ikke fremmes lovforslag som følge av COVID-19 utbruddet som strider mot grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper – noe dette lovforslag gjør. Dette gjelder desto mer når de problemer dette lovforslaget er ment å avhjelpe, kan oppnås ved andre og mye mindre inngripende tiltak, som å ha plexiglass, dommere ved sakkyndigbordet og to skift.»
