Etter smitteepisoden i Sarpsborg før påske, ble det fra mange domstoler reist krav om en egen veileder for hvordan rettssaker skal kunne gjennomføres med akseptabel smitterisiko.
Et utkast fra Domstoladministrasjonen har den siste uken vært på høring, og torsdag overleverte Folkehelseinstituttet (FHI) den endelige vurderingen av hva som skal til for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift av rettsstaten.
Der fremkommer det at det ikke lenger skal være påkrevet med minst to meter avstand i rettsbygningene. Nå er formuleringen endret til «minst én meter, helst to».
Pleksiglass
FHI skriver videre:
«Hvis det er vanskelig å opprettholde anbefalt avstand på minst 1 meter, må man vurdere alternative løsninger, for eksempel:
• Vurdere om aktører, parter og vitner kan delta fra andre rom (i domstolen eller utenfor) via fjernmøte
• Vurdere fysiske skillevegger mellom personer, for eksempel pleksiglass. Ved bruk av fysiske skiller kan det tillates mindre enn 1 meter mellom personer. Dråper stanses av glasset. Skillevegger må ha en størrelse som sikrer at de rekker minimum 20 cm utover hode/bryst i alle retninger, selv om man lener seg forover bordet.»
Det fremkommer også at personer kan passere hverandre i gangene og være kortvarig i samme område uten at dette utgjør en smitterisiko.
Ifølge veilederen får om lag 8 av 10 voksne personer kun milde symptomer av Covid-19. Hos noen personer kan symptomene utvikle seg videre i løpet av en uke med hoste, feber og kortpustethet, og noen svært få kan få et alvorlig forløp med behov for behandling i sykehus.
Én meter også nasjonalt
Den mye omtalte episoden i Sarpsborg tingrett handlet om at én aktør i en hovedforhandling viste seg å være koronasmittet. Etterpå ble det konstatert at seks av de sju andre i salen også var smittet. Dette til tross for at avstandkravet på to meter inne i rettssalen ble overholdt.
Om disse personene kan ha blitt smitte på annet vis enn i rettssalen er ikke et tema i den nye veilederen, men Folkehelseinstituttet legger i hvert fall vekt på at Covid-19 smitter gjennom dråper som faller raskt ned, normalt innen en meter.
FHI skriver:
«Den smittevernfaglige anbefalingen for avstand mellom friske personer er minst én meter, helst to. Bakgrunnen for dette er rekkevidden for dråpesmitte. Dette kan hindre smitte fra personer som ikke enda vet at de er syke. Personer som får symptomer på luftveisinfeksjon, bør tilstrebe å holde større avstand som et føre-var prinsipp.
FHI skriver videre at smitte av både Covid-19 og andre sykdommer kan forekomme selv om alle smitteverntiltak overholdes, men at tilfellene med dette vil bli begrenset. Videre skriver de at avstandsrådene «er i ferd med å harmoniseres på nasjonalt nivå».
Ifølge Domstoladministrasjonen har FHI opplyst at avstandsreglene vil bli justert også i de øvrige veiledere som de har utviklet for andre sektorer. Det er med andre ord ikke bare i rettssalene det er nok med én meters avstand fremover. Endringen er basert på oppdatert smittevernfaglig kunnskap
Kan påvirke meddommer-forslag
Domstolsdirektør Sven Marius Urke sier reduksjonen fra to til én meter vil bety at flere rettssaler kan tas i bruk.
– Vil denne endringen få betydning for det verserende lovforslaget om midlertidig reduksjon i antall meddommere?
– For lagmannsrettene tror jeg ikke det betyr så mye, sju dommere vil det uansett bli veldig krevende å plass til. Men for tingrettene kan det tenkes å få betydning, i hvert fall kombinert med bruk av plexiglass. Men det er foreløpig vanskelig å si hva som blir konsekvensen i praksis, vi må ta en konkret vurdering av hver enkelt rettssal, sier Urke.
Et spørsmål som har vært reist under arbeidet med veilederen, er forholdet til Grunnloven § 100 om offentlig rettergang. Dette fordi smittverntiltakene har gjort det vanskelig eller umulig for publikum å følge rettssaker. Dommerforeningen tok dette opp i deres høringsuttalelse, og ba om at det ble tatt inn en setning om at domstolene skal sørge for at media og publikum kan følge rettssaker så langt det er mulig innenfor rammen av nødvendige smitteverntiltak.
I veilederen er setningen tatt inn, om enn med den justeringen at «skal sørge for» er omgjort til «bør sørge for».
Hele veilederen kan du laste ned her.
