I 2019, i kjølvannet av det famøse Transocean-komplekset, ble det fra flere hold reist voldsom kritikk mot Økokrims valg av saker.
– Hvorfor skal man så ofte forfølge saker som er i jussens periferi? Det er nok av økonomiske forbrytelser man kan ta tak i, men det er som om Økokrim i for stor grad har vært opptatt av rettsavklaring, snarere enn av mainstream kriminalitet, sa Berit Reiss-Andersen til Rett24.
I forbindelse med etatens 30-årsfeiring, sa tidligere riksadvokat Tor Aksel Busch at Økokrim burde sikte mot en mer «mainstream» tilnærming til straffesakene, og i mindre grad «utforske straffelovens yttergrenser».
Nå viser tallene fra Økokrims årsmelding at det i fjor ble domfellelse i samtlige av de 30 sakene som ble tatt til retten. Den største gruppen saker var heleri og hvitvasking, etterfulgt av bedrageri. Disse kategoriene utgjør 21 av de totalt 30 sakene. Verken finansregulatorisk eller korrupsjon er representert i statistikken.
I tillegg ble det vedtatt ett forelegg etter forurensningsloven. Dette gjaldt saken der et rederi var anklaget for ulovlig beaching og opphugning av skip i Asia.
Har sett endring
100 prosent domfellelse står i sterk kontrast til 2020, da bare 77 prosent av tiltalene endte med fellende dom. Siden den gang har imidlertid tallet ligget høyere:
Om den høye prosenten skyldes at Økokrim er blitt flinkere til å iretteføre vanskelige saker, eller om de i større grad dropper å ta ut tiltale i vanskelige saker, sier årsrapporten ingenting om. Rapporten oppgir heller ikke hvor mange tiltaler som ble tatt ut i de foregående årene, kun at det ble iretteført 30 tiltaler i 2024.
Oppdatering: Økokrim har senere opplyst at antall saker ikke har endret seg de senere årene.
Forsvarer Anders Brosveet, som i mange år har vært blant etatens mest uttalte kritikere, mener å ha sett en dreining.
– Vi så jo nettopp en sak jeg vil kalle i kategorien «gamle synder», den mot advokaten og sykepleieren. Men jeg har også registrert noen flere av typen – skal vi kalle det – «gode gammeldagse» straffesaker. Jeg tenker da på den typen saker der det ikke er diskutabelt om forholdet er straffbart, så fremt faktum er bevist. Vi har kanskje ikke sett så mange av de eksperimentelle sakene, som det var alt for mye av før. Men jeg mener vi rett og slett ser færre saker totalt, sier Brosveet.
Færre enn forventet
Årsapporten viser at antall saker som er tatt under etterforskning av Økokrim ligger stabilt, men viser ikke utviklingen med hensyn til hvor mange av disse som ender med tiltale.
– Om Økokrim gjør som jeg lenge har argumentert for, og holder seg til saker som er udiskutabelt straffbare, så burde det være mulig å få tatt ut flere tiltaler. Jeg undrer meg litt over at ikke volumet virker å øke, særlig tatt i betraktning de store bevilgningene Økokrim har fått de senere årene. Vi ser færre saker enn jeg hadde forventet, sier Brosveet.
Uansett utvikling i antall tiltaler, så er det ingen tvil om at etterspørselen etter Økokrims tjenester generelt har vært i voldsom vekst de senere årene. I 2021 ble det levert drøyt 24.000 anmeldelser innenfor feltet økonomisk kriminalitet. I fjor var dette økt med over 42 prosent, til drøyt 34.000. Det som særlig drar opp, er en kraftig vekst i digitale bedragerier.
Samtidig falt antall anmeldelser for miljøkriminalitet. Her var tallet så sent som i 2021 3888 saker. I fjor var dette kommet ned i 2799, en nedgang på 28 prosent.
«I 2024 har Økokrim igangsatt en rekke satsinger, og flere større initiativer skal gjennomføres i 2025. Gjennom statsbudsjettet har vi fått tildelt viktige midler for å styrke innsatsen mot kriminelle nettverk samt øremerkede ressurser til bekjempelse av det som ligger bak all alvorlig kriminalitet: Hvitvasking, korrupsjon og ulovlig utbytte», skriver fungerende Økokrim-sjef Inge Svae-Grotli i årsrapporten.
