Les tidligere kronikker i diskusjonen:

Jeg viste i Rett24 den 21.09 til tre viktige punkter i Departementets forslag til ny advokatlov  som er nye og som ingen har utredet. Jeg foreslo derfor at de tre punktene bør behandles på nytt, fordi Advokatlovutvalgets forslag er kastet ut vinduet. I en replikk påpeker advokat Kåre I. Moljord som skyggebokser at ny lov er ønskelig uten å gå inn på innholdet i det jeg tok opp. At ny lov ønskes, er vi enige om, men det nye i loven må diskuteres. Her er det behov for avklaring så vi får en fruktbar debatt.

Jeg har påpekt at Advokatlovutvalget ville beskytte forbrukerne. Men forslaget til ny lov omfatter også næringslivsklientene, som faktureres størstedelen av de milliarder som årlig omsettes i advokatbransjen. Trenger disse ressurssterke klientene som f.eks. Deutsche Bank og DnB beskyttelse, Moljord, eller er du enig i at Advokatlovutvalgets forslag var bedre? Bør ikke dette sees på på nytt? Det er vel bare de økonomisk svakerestilte som har behov her?

Utvalgets forslag var bedre

Som Moljord påviser, uttalte Høyesterett i HR-2019-1948-U at dagens ordning på et punkt er «uheldig» når Disiplinærnemnden er lovpålagt ikke behandle saker som bringes inn for domstol. Høyesterett tar imidlertid det standpunkt til gjeldende rett at klage på salær kan bringes inn for domstolene, og viser til at spørsmålet er drøftet i blant annet forarbeidene til tvisteloven, og at EMK art 6 utgjør en skranke i adgangen til å begrense domstolsprøving.

Uansett så løser ikke lovforslaget det som «kan fremstå som uheldig». Høyesterett viste i sin avgjørelse som løsning til Advokatlovutvalgets forslag (NOU 2015:3 side 505) om å innføre megling, hvilket departementet ikke har fulgt opp. Er du her enig med Høyesterett og Advokatlovutvalget, Moljord, eller er du enig med departementet? Er vi enige her, kan vi kanskje være enige om at lovgiver også bør se på dette andre punktet på nytt?

Jeg påviste for det tredje at departementet ikke har fått til det det selv ønsker – å hindre domstolsprøving av salærtvister. Det erkjenner departementet selv i proposisjonen og foreslår derfor begge deler – både nemndsbehandling og domstolsbehandling.

Som Moljord påpeker behøver ikke retten til domstolsbehandling være ubetinget, og viser til Advokatlovutvalgets forslag i utkastets § 88 om disiplinærbehandling før domstolsbehandling.

Advokatlovutvalget foreslo et system med pliktig megling før domstolsbehandling, hvilket er nødvendig lovteknisk også for ikke å bryte EMK. Nå foreslås et kaos. Betyr det du selv har vist til at du også heller vil ha Advokatlovutvalgets forslag, slik jeg også vil ha, Moljord? 

Er vi enige på de tre punkter jeg tok opp, gjenstår spørsmålet: Er da Moljord enig i at departementets forslag bør sees på på nytt og endres? Er ikke Advokatlovutvalgets forslag bedre? Bør man akseptere dårlige forslag? Hva Moljord her mener vil jeg tro har stor interesse fordi han er leder av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg og tungvekter på feltet.