Før sommeren ble lovutredning på anbud for første gang en del av norsk forvaltningspraksis. Det skjedde da Nærings- og fiskeridepartementet besluttet å utlyse en anskaffelseskonkurranse om å utrede og forfatte en helt ny lov, foreningsloven. 

Bakgrunnen er at det finnes mer enn 100.000 foreninger og lag i Norge, med tilsammen rundt 9,2 millioner medlemskap, men ingen lov som legger rammene for hvordan en foreningene skal opprettes, drives og avvikles.

Rett24 omtalte tildelingskriteriene i juni, og fristen for å levere tilbud gikk ut for to måneder siden, den 16. juli. I konkurransegrunnlaget fremkommer at departementet planla å evaluere tilbudene tidlig i august, og deretter vedta en tildeling i uke 34.

Langt på overtid

Slik er det ikke gått, og halvveis inn i uke 38, som vi nå er, er det fortsatt ingen tegn til at en tildeling er i umiddelbar anmarsj. I en epost til Rett24 svarer departementet at arbeidet med ny foreningslov fortsatt pågår, og at arbeidet «på grunn av generelt stor arbeidsmengde» er noe forsinket.

På spørsmål om når departementet regner med å ha gjennomført en tildeling, svarer departementet at «det er for tidlig å fastslå eksakt».

Dermed blir det stadig knappere tid for de som skal gjøre jobben. I konkurransegrunnlaget ble det nemlig lagt til grunn at utkast til ny lov skal leveres senest 12. april neste år. Dette er en frist professor ved UiB Johan Giertsen allerede før forsinkelsen mente var for knapp.

– Arbeidet med en foreningslov bør ikke ta så lang tid, men departementet må som oppdragsgiver for arbeidet med foreningslov ikke undervurdere omfanget og vanskegraden i dette lovarbeidet, uttalte Giertsen til Rett24 i august.

De to som konkurrerer om oppdraget er:

  • Team Knudsen, bestående av Bahr-veteran Gudmund Knudsen, professor Geir Woxholt, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og Wikborg Rein-advokat og PhD Hedvig Bugge Reiertsen.
  • Team Schjødt, bestående av Schjødt-partnerne Tore Fjørtoft og Hugo Matre.

Ti ting som bør drøftes

Professor Giertsen har ikke levert noe tilbud til departementet, men har i stedet på eget initiativ satt opp en liste over spørsmål han mener utrederne må ta stilling til. Den ser slik ut:

  1. Om det bør gis en ny lov. Departementet synes å ha tatt det foreløpige standpunkt at det bør gis lov, men av hensyn til den offentlige debatten – og at Stortinget som lovgiver skal ha et reelt valg om lov bør gis – må dette drøftes.
  2. Foreninger er en variert gruppe sammenslutninger; arbeidslivets organisasjoner, politiske partier, kulturelle og humanitære – og store variasjoner i størrelse, fra foreninger med milliardverdier (bl.a. LO/NHO), med stor innflytelse i samfunnslivet (politiske partier, arbeidslivets organisasjoner), til de små som er rammen for fritidsaktiviteter. Lovutkastet må se hen til disse variasjonene, og utrederne bør studere vedtekter for et utvalg av foreninger, som blir viktig som grunnlag for en virkelighetsnær regulering. Utrederne må også studere eventuell relevant lovgivning i våre naboland og i toneangivende europeiske land, for å finne mulige mønstre for den norske reguleringen.
  3. Utrederne må definere hvilke sammenslutninger som skal dekkes av lovutkastet.
  4. Utrederne må vurdere hvilke deler av lovutkastet som skal være fravikelig eller ufravikelig.
  5. Utrederne bør vurdere om regelverket skal nyanseres mellom foreninger som typisk har fysiske personer som medlemmer, og på den andre siden foreninger som har foreninger som medlemmer. Det siste er typisk mange fylkessammenslutninger (som har foreninger i kommuner som medlemmer) eller landssammenslutninger (som har foreninger i kommuner og/eller fylker som medlemmer). Samvirkeloven har f.eks. flere særregler for samvirker som har samvirkeforetak som medlemmer.
  6. Et kjernepunkt er lovutkastet om foreningers kapitalforhold og organisasjon, og om dette bør nyanseres etter størrelsen på foreningen, nyanseres etter om medlemmene er fysiske personer eller foreninger etc.
  7. Utrederne bør vurdere om det bør gis særregler for foreninger som er næringsdrivende eller som er medlem i selskaper (f.eks. etter mønster av stiftelsesloven kap 3 del II).
  8. Foreningers selvdømme er sentralt, om og i hvilken grad lovutkastet bør gi en ramme for dette. Eksklusjon fra en forening kan ha vidtgående konsekvenser (eksklusjon fra en næringsorganisasjon, fra et politisk parti etc). Dette vil reise spørsmålet om foreningsloven bør gi en ramme mht saksbehandlingen og i hvilken grad slike foreningsvedtak skal være gjenstand for domstolskontroll.
  9. Utrederne bør vurdere og eventuelt foreslå regulert sammenslåing og deling av foreninger, bl.a. hvordan forholdet til kreditorene da bør ordnes (spørsmålet oppstår bl.a. når to eller flere foreninger i kommuner eller fylker slår seg sammen).
  10. Oppløsning av foreninger skal reguleres, bl.a. hvordan midlene da skal/kan disponeres. Dette er blant flere spørsmål der det trolig kan bli aktuelt å gi særregler for foreninger der medlemmene er foreninger.