Åndsverkloven og KI-genererte etterligninger

Nylig har vi lest om tvisten mellom Knut Hamsuns arvinger og forlaget som ønsker å gi ut lydbok med Hamsuns stemme ved hjelp av kunstig intelligens (KI). 

Professor Olav Torvund, Ph.D. Morten Smedal Nadheim og Jon Wessel-Aas har uttalt seg i saken, blant annet om hvordan Grunnloven § 100 skal forstås. Torvund og Wessel-Aas påpeker at det ikke finnes relevant lovhjemmel for å ansvarliggjøre KI-genererte etterligninger. Sistnevnte uttaler at «godt er det» og at en slik rettsregel vil føre til et «nokså fattig kulturliv» ved å gjøre et eksempel av skuespillere. 

Selv mener jeg at det foreligger et tydelig behov for rettslig beskyttelse for den som etterlignes, og at Hamsun-saken leder oss inn i en prekær og voksende samfunnsdebatt. 

I tillegg må det nevnes at skuespilleres imitasjon av andre personer er en annen situasjon enn hva Hamsun-saken aktualiserer, som poengtert i RG 1999 s. 1009 (Bang-Hansen) under henvisning til Rt 1952 s. 1217 (to mistenkelige personer). Diskusjonen vi står overfor omhandler den rettslige beskyttelsen av individets personlige særpreg. 

En større samfunnsdebatt 

Uavhengig av hvilken posisjon man inntar vedrørende forståelsen av Grunnloven § 100, er tiden moden for en større debatt om hvordan lovgiver bør håndtere KI-genererte etterligninger og beskyttelsen av det personlige særpreg. 

Folk tjener gode penger på å låne ut sitt personlige særpreg til produksjon av lydbøker, radio- og TV-reklamer, filmer, voiceovers osv. Det er etter min mening neppe en rettsstat verdig om disse skal kunne bli etterlignet av KI og miste deler av sitt livsgrunnlag uten noen form for rettslig beskyttelse, samtidig som noen andre høster fruktene av identiteten vedkommende har bygget opp. Det samme gjelder for musikkartister som i fremtiden kan risikere å bli utkonkurrert av KI-genererte sanger med deres egen stemme. Problemstillingen er også aktuell for enhver som blir utsatt for KI-genererte deepfakes. Det kan for eksempel tenkes at forelesningene til en jusprofessor blir erstattet av en KI-generert etterligning som formidler professorens egne og andres publikasjoner.

Problematikken er heller ikke bare hypotetisk. KI skjer her, det skjer nå og det skjer fort. I høst fikk en norsk influencer spredt KI-genererte nakenbilder av seg selv på nettet. Samtidig var KI-genererte etterligninger en av årsakene bak Hollywood-streiken i fjor sommer. Diskusjonen har også blusset opp i amerikansk politikk etter at eksplisitte deepfake-bilder av Taylor Swift ble spredt på nett. Sistnevnte resulterte i det såkalte DEFIANCE-forslaget (Disrupt Explicit Forged Images and Non-Consensual Edits). Tematikken er hyperaktuell og forsvinner neppe all den tid KI fortsetter å ta kvantesprang annen hver uke. 

Jeg håper Hamsun-saken er med på å sparke opp dørene til en større samfunnsdebatt om hvordan den teknologiske utviklingen skal temmes av lovgiver. Spørsmålet blir da hva vi har å jobbe med. 

Verktøykassen 

Ser vi til kanadisk rett, kan det tas til orde for at verktøyene for å håndtere problemstillingen allerede er på plass. I Code civil du Quebec art. 36 nr. 5 går det nemlig frem at bruk av “name, image, likeness or voice for a purpose other than the legitimate information of the public" krenker retten til privatliv. 

I Norge synes vi i større grad å sitte stille i båten og vente på relevant EU-lovgivning. Likevel kan det tas til orde for at også vi har verktøyene som trengs for å imøtekomme utviklingen av KI – riktignok under den forutsetning at man inntar Nadheims posisjon hva gjelder Grunnloven § 100. 

Åndsverkloven § 104 beskytter individets eget bilde fra andres utnyttelse, og gir dermed vern for én side av enhver person sitt personlige særpreg. Videre må EMK art. 8 også kunne sies å innebære et visst vern av det personlige særpreg. Dette vernet må antas å strekke seg lenger enn åndsverkloven § 104 og dekker “elements relating to a person's identity” stemme, likhet, navn, ganglag, se Schüssel mot Østerrike (2002) og von Hannover v. Tyskland (2004), samt nylig debatten i Aftenposten.

Uklar rettstilstand

Samtidig har vi lover som verner mot etterligninger av andres innsats og arbeid. Det kan vises til vernet mot etterligninger i markedsføringsøyemed (markedsføringsloven § 30), etterligninger av varemerker (varemerkeloven § 4 første ledd bokstav b) og etterligninger av andres design (forutsetningsvis designloven § 9). 

Det helhetlige rettskildebildet tilsier at verken et vern av det personlige særpreg eller et vern mot etterligninger, er revolusjonerende hver for seg. Gode grunner taler for at et etterligningsvern også burde gjelde for KI-genererte etterligninger av det personlige særpreget – herunder stemme, bilde, likhet og ganglag mv. Hensynene bak de nevnte lovbestemmelsene gjør seg også langt på vei gjeldende for etterligninger av hele det personlige særpreget. Samtidig har tiden vist at et etterligningsvern er nødvendig for å imøtekomme problematikken som KI byr på. 

Oppsummert mener jeg at rettstilstanden er uklar, men at behovet og verktøyene er til stede. Det gjenstår at lovgiver tar årene fatt for å drive det norske rettssystemet fremover i takt med den teknologiske utviklingen. 

Enkelte er bekymret for et «nokså fattig kulturliv». Jeg tenker en må spørre seg selv om norsk kulturliv var så mye fattigere før grunnlovsrevisjonen i 2004 – uten at jeg selv er gammel nok til å ta stilling til dette.