1. januar ble den ubetingede ankeretten fjernet i seksårssakene, altså saker med mer enn seks års strafferamme. I går kunne Rett24 presentere helt ferske tall for hvor mange slike saker som er blitt nektet fremmet av lagmannsrettene så langt. Tall innhentet fra samtlige lagdømmer viser at 37 prosent av ankene ble stoppet i ankeutvalgene.

Terskelen for å nekte anke, er at ankeutvalget mener det er klart at anken ikke kan føre frem.

frølich225.png
Peter C. Frølich (H).

Hvor mange seksårssaker som ville bli nektet fremmet som følge av lovendringen i vinter, var det ingen som visste. I stortingsdebatten ble det lagt til grunn at terskelen skulle være høy. Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, mener det er for tidlig å gjøre opp status.

– Jeg oppfatter ikke disse tallene som en voldsom overraskelse. Vi innførte dette for at det skulle skje en reell siling. Vi ser at det er veldig mye høyere silingsprosent i sakene med mindre enn seks års strafferamme, som seg hør og bør. Det viktigste nå er at Høyesterett får staket ut den nærmere grensen. Dette må kanskje meisles litt ut, og så får vi på et senere tidspunkt ta en fot i bakken og gjøre opp status. Men vi må nok gi det mer tid enn dette halvåret før vi kan si noe om det. Foreløpig er det ikke gått noen alarmklokker, dette må få virke over tid, sier Frølich.

Skriftlig spørsmål

Lederen av Stortingets justiskomité, Lene Vågslid (Ap), reagerer på tallene, og vil ha en redegjørelse fra justisminister Monica Mæland. På bakgrunn av artikkelen i Rett24 sendte hun i går et skriftlig spørsmål til statsråden, der hun skriver:

«Kan Justis- og beredskapsministeren garantere at rettsikkerheten til de personer som er nektet fullstendig ankebehandling i straffesaker som gjelder lovbrudd med strafferamme over seks års fengsel etter de nye ankesilingsbestemmelsene, er like betryggende som de var før regjeringen endret reglene?»

Vågslid fremhever i dokumentet at regjeringens begrunnelse for endringen i stor grad handlet om å begrense ressursbruken i saker som åpenbart ikke vil kunne få en annen slutning. «Når det viser seg at en så stor andel av sakene som fremmes, nå nektes full ankebehandling, er det betimelig å stille spørsmål om dette faktisk følges fullt ut», skriver Vågslid.

– Dette er høye tall. Jeg mener som Advokatforeningen at det trengs en evaluering av dette. Rettsikkerhet må alltid være i førersetet. Vi må være sikre på at man har tilgang til en reell prøving av en sak hvis det er tvil rundt utmåling eller skyldspørsmålet, sier Vågslid til Rett24.