Bedrageridømt finansmann får straffen kuttet etter kroppsvisitasjoner i fengselet

Den 65 år gamle mannen ble domfelt saken Økokrim reiste mot en aksjemegler i Pareto, og to andre. De tre var tiltalt for bedrageri og markedsmanipulasjon i forbindelse med et russisk selskaps oppkjøp av gruveselskapet Crew Gold.

Paretomegleren ble frikjent, mens mannen som nå har fått sin sak behandlet på nytt, fikk halvannet års fengsel. Dette skjedde i fjor vår, omkring et år etter at Høyesterett hadde slått fast at til at ulovlige ransakinger skal medføre fradrag i straffen.

Les: Høyesterett med ny konstatering av at rutinemesige kroppsvisitasjoner krenker EMK

Ble gjenåpnet

Mannen begjærte derfor i fjor sommer saken gjenåpnet, noe Gjenopptakelseskommisjonen samtykket til. Nå har Eidsivating lagmannsrett behandlet straffutmålingen på nytt, og kommet til at mannen på Ullersmo er blitt utsatt for 308 ulovlige kroppsvisitasjoner.

Påtalemyndigheten er enig, og mener straffen derfor bør reduseres med 154 dagers fengsel, altså drøyt fem måneder. Lagmannsretten skriver:

«I dette ligger det en erkjennelse fra påtalemyndigheten om at samtlige kroppsvisitasjoner innebærer et brudd på EMK artikkel 3 jf. Grunnloven § 93 annet ledd. Høyesterett har dessuten i HR-2021-1155- A avsnitt 13 (...) lagt til grunn at «dersom den innsatte kan fremsette en detaljert og sammenhengende beskrivelse av de påklagde forhold, har staten bevisbyrden dersom forklaringen bestrides». (...) Det legges derfor til grunn som bevist at A har vært utsatt for totalt 308 ulovlige kroppsvisitasjoner. Ulovlige kroppsvisitasjoner utgjør et alvorlig inngrep i de innsattes personlige integritet, og i et slikt tilfelle vil det åpenbart ikke være tilstrekkelig at domstolene konstaterer at det foreligger et konvensjonsbrudd.»

Urinprøver

I tillegg til kroppsvisitasjonene, anførte mannen at også inntil åtte urinprøver var ulovlige, og skal komme til fradrag. Om dette skriver lagmannsretten:

«Lagmannsretten er ikke kjent med at rettmessigheten av urinprøvetaking opp mot EMK artikkel 3 har vært prøvd av Høyesterett eller EMD. Slik prøvetakingene er beskrevet av A i denne saken, kan lagmannsretten ikke se at det er noen grunn til å skille mellom kroppsvisitasjoner og urinprøvetaking, fordi A måtte blottlegge sitt kjønnsorgan og tisse mens ansatte så på. Etter lagmannsrettens syn er det derfor god grunn til å oppstille tilsvarende rettslige skranker for urinprøvetaking som for kroppsvisitasjoner, slik disse er beskrevet ovenfor.»

Lagmannretten legger vekt på at prøvetakingen ikke bygget på noen konkret mistanke om at mannen hadde inntatt narkotika, og at det ikke ble foretatt noen konkret og individuell vurdering knyttet til A eller til omstendighetene i det enkelte tilfellet.

Retten kommer dermed til at også urinprøvetakingen, i denne konkrete saken, utgjør et «nedverdigende inngrep» i strid med EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 annet ledd. For disse får han fire dager fradrag i straffen, slik at det totale fradraget blir 158 dager.

Mannen ble løslatt i april i år, tre måneder før tiden, i påvente av denne avgjørelsen. Resultatet i saken innebærer at han ble løslatt noen uker senere enn han ville blitt om dette var den opprinnelige straffutmålingen.

Anker til Høyesterett

I tillegg til visitasjonene og urinprøvene, anførte mannen at telefonavlytting i fengselet og beslag av en dokumentmappe med advokatkorrespondanse skulle vurderes på samme måte. Dette får han ikke medhold i.

Forsvarer Kristina Davidsen opplyser at de to siste punktene vil bli anket til Høyesterett.

– Fradraget for kroppsvisitasjonene er i tråd med praksis, men når det gjelder urinprøvene, så er vi veldig fornøyd med å ha fått en avgjørelse som klart sier at også dette også er en krenkelse. Hva gjelder telefonavlyttingen, er vi uenig i lagmannsrettens avgjørelse. Det vi særlig reagerer på, er at Sivilombudets vurdering om akkurat dette ikke virker å være vektlagt av lagmannsretten. Det synes vi er vanskelig å forstå, sier Davidsen.

Les: Sivilombudet mener telefonavlytting av innsatte krenker EMK

I dommen viser lagmannsretten til Sivilombudets uttalelse, men kommer likevel til at stikkprøvekontroll av telefonsamtaler må anses nødvendig og forholdsmessig overfor fanger som sitter på høysikkerhet.