I 1994 trykket den belgiske storavisen Le Soir en artikkel om trafikkulykke som hadde medført to dødsfall og flere skadede. Artikkelen brukte fullt navn på sjåføren, som senere ble dømt til fengsel for å ha forårsaket ulykken.

14 år senere, i 2008, digitaliserte Le Soir sine gamle papiraviser, og gjorde dem tilgjengelige i den elektroniske utgaven. Da tok den domfelte sjåføren, som hadde sonet ferdig straffen, kontakt med avisen. Han krevde at redaksjonen skulle gå inn i det gamle arkivet, og redigere bort navnet hans, og bytte det ut med «X». Hensikten var å hindre at den gamle historien skulle dukke opp hver gang noen søkte på navnet hans i Google, eller andre søkemotorer.

Annonse

Vi styrker vårt gode fagmiljø med flere dyktige jurister

Dette nektet redaktøren av Le Soir å bøye seg for, og dermed gikk mannen til sak for retten til å bli glemt. Belgiske domstoler ga ham medhold, og det er denne avgjørelsen redaktøren for Le Soir har klaget inn til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

De nasjonale domstolene la vekt på at etterhvert som årene går, vil en domfelt ha en legitim interesse i ikke å bli knyttet til gamle synder. Retten var også opptatt av at elektroniske arkiver ikke må lage et «virtuelt strafferegister», spesielt ikke av personer som har sonet straffen sin.

Menneskerettsdomstolen mener, med seks mot én stemme, at pålegget om anonymisering ikke krenket redaktørens ytringsfrihet etter EMK artikkel 10. Avgjørelsen er kun publisert på fransk, men ifølge det offisielle sammendraget mener flertallet at inngrepet i redaktørens ytringsfrihet er et proporsjonalt virkemiddel for å forhindre den ulempen som identifiseringen innebærer for den domfelte.

EMD understreker samtidig at denne konklusjonen ikke innebærer at alle aviser har en plikt til å gå gjennom gamle arkiver for systematisk å av-identifisere gamle artikler. Eventuelle endringer av historiske versjoner er vil kun være nødvendig på bakgrunn av konkrete forespørsler.

Sammendraget finner du her.