Boligene på Montana Terrasse i Bergen ligger høyt oppe på åskammen bak Haukeland sykehus, med utsikt over hele byen. Boligene ble bygget etter at Bergen kommune i 1992 solgte tomten til en forening som hadde som formål å skaffe rimelige boliger til eldre. Tomteprisen ble kraftig subsidiert, mot at utbyggeren forpliktet seg til å innarbeide en prisregulering i vedtektene. I vedtektene skulle det stå at prisen kun skulle reguleres med byggekostnadsindeksen til Statistisk Sentralbyrå, samt enkelte andre forhold.

I årene som er gått siden den gang har markedsprisen på boliger steget i et helt annet tempo enn byggeprisen, og nå krever beboerne å få selge boligene til vanlig pris.

Det kan de, konkluderer Gulating – med to mot én stemme.

Uenige om forarbeidene

Årsaken er at flertallet mener slike rådighetsbegrensninger var i strid med den dagjeldende eierseksjonsloven. Spørsmålet var ikke regulert i loven den gangen, men flertallet mener forarbeidene viser «tydelig lovgivervilje mot innskrenkninger i seksjonseiernes rettslige rådighet». Flertallet skriver:

«Det vises særlig til behandlingen i Stortinget. Flere kommuner ga i forkant uttrykk for et ønske om å kunne stifte forkjøpsretter. Behandlingen av lovsaken viser at Stortinget ikke ønsket dette.

(...)

I Innst. O. 36 1982-1983 fremmet et mindretall fra Arbeiderpartiet et eget forslag til § 12. Det ble der foreslått en mulighet for forkjøpsrett for kommuner på nærmere vilkår, og en anledning til å fastsette pris i slike tilfeller. Vedtektene kunne etter forslaget inneholde slike rettigheter. Det ble vist til Arbeiderpartiets tidligere forslag til lov. Flertallet støttet ikke dette forslaget.»

Flertallet legger samtidig til grunn at det ikke foreligger «et prejudikat eller en annen dom fra Høyesterett som fastslår eller gir støtte til den tolkning og lovanvendelse som er avgjørende ved løsningen av saken. Det foreligger heller ikke støtte for tolkningen i annen rettspraksis».

Mindretallet mener på sin side at «det bør legges størst vekt på de mer gjennomtenkte og veloverveide deler av lovforarbeidene», og videre:

«Slik mindretallet ser det bør det også legges størst vekt på forarbeidene til det lovforslaget som faktisk ble vedtatt.»

Boligeiernes prosessfullmektig, Trond Hatland, skriver til Bergens Tidende at han er fornøyd.

– Seksjonseierne er tilfredse med at Gulating lagmannsrett, som Bergen tingrett, har lagt til grunn deres standpunkt i saken.

Annonse

Legal Advisers - Legal & Executive Affairs

– Undergraver vedtak

Kommuneadvokaten i Bergen, Helge Strand, mener flertallets løsning berører demokratiske problemstillinger.

– Denne saken er viktig fordi den berører lokaldemokratiets møte med private økonomiske interesser. Arealdisponering og regulering er et område der det er store økonomiske interesser involvert, og derfor også et område der presset mot den politiske styringen blir stort. Konsekvensen av flertallets votum er at retten har godtatt at seksjonseierne har fritatt seg selv fra tyngende heftelser uten noen form for samtykke eller vederlag. Samtidig har medlemmer, som har stått på boligspareklubbens venteliste siden 1990-tallet, mistet sin posisjon til å kjøpe leilighet til regulert pris. Ved dette har man også fjernet de boligsosiale ideelle hensyn som var formålet med kommunens samtykke til å regulere tomten og selge den under markedspris. Tomten lå i et LNF-område og hadde trolig ikke blitt omregulert uten boligspareklubbens initiativ, sier Strand til Rett24.

Loven som danner grunnlag for saken ble erstattet av en ny eierseksjonslov i 1997, men kommunen vurderer likevel å anke saken videre til Høyesterett. 

– Det er lang tradisjon for at kommuner støtter opp under ulike boligsosiale tiltak ved å selge tomter til under markedspris. Hensikten er da at subsidieelementet skal forbli innenfor målgruppen. Lagmannsrettens plassering av risikoen for omorganiseringen undergraver forutsigbarheten ved de folkevalgtes vedtak, sier Strand.

Tvilsom

Flertallets konklusjon er i tråd med tingrettens dom, men retten finner avgjørelsen tvilsom og skriver:

«Loven er dessuten anvendt i forhold til en rekke seksjonseiere som har kommet inn i sameiet etter at loven ble opphevet ved ikrafttredelsen av eierseksjonsloven 1997. Denne gruppen sameiere ervervet sine seksjoner på et tidspunkt da ordningen med forkjøpsrett utvilsomt var lovlig. Det gjør avgjørelsen særlig tvilsom i forhold til denne gruppen av ankemotparter.»

Les dommen her