Den 10.november i år er det 30 år sia at det regjeringsoppnevnte Lovstrukturutvalget (LSU) – oppnevnt av den andre Harlem-Brundtland-regjeringen den 8.9.1989 – leverte sin hovedutredning, NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket.

Utredningen var en gjennomgang av hele lovboka, med vurdering av hvordan lovstrukturen bør være. Mottakelsen var svært positiv sjøl om flere ville beholde «egne» lover, jf rapport av mars 1994. 

For å si det enkelt var det ca 1200 lover da arbeidet ble påbegynt i 1989. Første utredning, NOU 1990: 9 Opphevelse av foreldede lover, ble levert 6.april 1990 og iverksatt samme vår, ved at 321 døde og sovende lover ble opphevet. Resultatet bidro til at lovverket ble noe ryddigere, men lite annet.

Etter det sto vi tilbake med ca 800 lover. Det er flere grunner til at antallet ikke kunne fastslås presist. En medvirkende grunn var at Utenriksdepartementet ikke hadde oversikt over alle gjeldende traktater og lignende. I skrivende stund har Lovdata registrert 778 lover. I tillegg kan det fortsatt være noen ikke registrerte traktater på lovs nivå. Hvis LSUs forslag hadde blitt realisert, hadde antallet blitt i størrelsesorden mellom 150 og 250 lover. Det er en betydelig forenkling i forhold til 800.

LSU foreslo også en samlet gjennomgang av forskriftene. Lovdatas forskriftsbase (SFA-basen) viser nå følgende:

  • Sentrale forskrifter (SF): 3422
  • Regionale og lokale forskrifter: 9872.

Den betydelige tekstmengden både for lover og forskrifter tilsier at strukturen bør være god av flere grunner, herunder hensyn til reglenes tilgjengelighet. På mange regulerings- og livsområder er ikke strukturen tilfredsstillende, slik LSUs-utredning viser.

Saken reiser flere spørsmål:

  • Bør utredningen evalueres? Av hvem og hvordan?
  • Kan arbeidet deles opp i flere prosjekter med flere aktører, eventuelt hvem?

Det er flere sentrale aktører som kan/bør delta, herunder:

  • Departementene,
  • De juridiske fakultetene og
  • Lovdata.

EØS-retten inneholder store tekstmengder som skaper betydelige utfordringer på flere måter, og bør derfor bør inngå i en samlet evaluering og/eller i evalueringer av reguleringene av enkeltsektorer. Mengden av EØS-regler gjør det særdeles viktig å følge opp LSUs tilrådinger.

På 1970- og 80-tallet ble regelreform/-forenkling diskutert både faglig og politisk. Den debatten forsvant med LSU. Ble oppgaven for konkret? I ettertid har politikerne noen ganger forsøkt å samle stemmer ved å snakke om regelreform, men uten særlig oppfølging. Det siste er Prp. nr 1 i år, hvor det heter at lover m.v. bør være tilgjengelige. Det er nokså vagt. Vi får sjå om de mener alvor denne gangen. Det vil vise seg om det blir igangsatt en evaluering av NOU 1992: 32. 30 år bør være tilstrekkelig.

Lovdata er positiv til evaluering/tiltak som har fokus på å gjøre lover mer tilgjengelige. Kanskje vil også Advokatforeningen og Juristforbundet melde seg til innsats?

Artikkelforfatteren var leder av Lovstrukturutvalget og prosjektleder for regelreform i Forvaltningspolitisk avdeling i Administrasjonsdepartementet, samt styremedlem i Lovdata.